Don Pedro af Granada

Universitetsbibliotekets manuskriptsamling finnes et lite utrykt manuskript av W.F.K. Christie, fra Bergens Museums første år med følgende tittel: «Literairhistorisk Notice om Den Spanske Herremands Don Pedro av Grenada hans Liv og Levnets Historie». Vi kan se at artikkelen har vært tiltenkt museets tidsskrift Urda, men av ymse grunner ikke blitt trykt der. Emnet for Christies notis er to små danske bøker fra omkring 1725 (uten trykkeår). Tittelbladet til den ene – den «sirligste» – av dem finner De avbildet her. Innholdet er en liten «verifisert roman», som for moderne lesere, spesielt i Bergen, kan ha en viss interesse som parodisk forbilde til Peder Paars.’

Forfatteren Philedor eller Poul Pedersen er en obskur figur i dansk litteraturs historie. Han var på slutten av 1600-tallet redaktør for et «nyhetsblad» i København, men måtte omkring 1697 forlate avisarbeidet, og har dernest oppholdt seg venner eller slektninger på Skagen i Jylland. Han forfattet der et satirisk dikt om byen, til stor forargelse for innbyggerne. (20 år senere var Holberg nær ved å bli trukket for retten for sin satire over livet på den lille øya Anholt, der han lar Peder Paars strande.)

Diktet om Skagen er ikke bevart, og er visstnok aldri blitt trykt. Heller ikke den verifiserte romanen om Don Pedro af Granada er utkommet i forfatterens levetid.(ikke lenge etter Skagen-oppholdet skal den stakkars Poul Pedersen være «funden død i en rendesten i København», i følge en tradisjon som gjengis i Christies artikkel.) Den eldste kjente utgave som vi også har et eksemplar av i Bergen, er trykt ca. 1724, altså 4-5 år etter Peder Paars. Men før den tid har romanen sirkulert i avskrifter, som Holberg sikkert må ha kjent.

Fra et litterært genresynspunkt er denne historien dels en «kjærlighetsroman» dels en «reiseroman» – og på begge måter en tynn og banal etterlikning, via diverse spansk, franske og tyske mellomledd, av det store spanske forbilde Don Quijote.

Etter tysk mønster er fortellingen gjengitt på aleksandrinske vers (som i Peder Paars) og i barokkens aller mest blomstrende språkform. Holberg har kommentert og parodiert stilen i sitt forord til Metamorphosis. Men klare parodier på Philedors skrivemåte finner vi f.eks. også flere steder i Peder Paars, f.eks. i en skildring av soloppgangen i begynnelsen av 2. bok.

Mellom 1724 og 1756 kom romanen om Don Pedro i 4 forskjellige utgaver i København. Alle disse er bibliofile rariteteter, bevart i ett eneste eller noen ganske få eksemplarer. Det er da et merkelig hell at vi her i Bergen har bevart to ulike trykk (1. Og 3. Utgave). Og Christies lille artikkel gir oss igjen et morsomt eksempel på hans imponerende allsidighet som samler og museumsmann, med et skarpt blikk for alle slags rare ting – også for sjeldne bøker.