Horats’ Ars Poetica

Ara poetica – den poetiske kunst – har det vært skrevet mange bøker om fra antikken og fram til våre dager Med denne latinske tittelen forbinder vi særlig en av de mest kjente blant dem, skrevet av den latinske dikteren Horats. Nå er det ikke så ofte Horats’ Ars poetica utgis som egen «bok». Oftest inngår den som en del av det verket vi kaller hans Epistler eller Brev. I vår litteratur er denne litterære formen – mer eller mindre fingerte «brev» om diverse emner – bl.a. brukt av Ludvig Holberg og Nils Kjær. Horats’ Epistler skiller seg fra deres ved å være på vers – på heksameter, det vanlige fortellende versemålet. «Brevet om diktekunsten» utgjør 476 verselinjer eller ca. 15 trykksider – altså som egen bok en ganske liten trykksak.En av Universitetsbibliotekets mest interessante bøker er likevel en slik særutgave av Ars poetica, på 11 trykte blad. Boka hører til dem som i bibliotekspråk kalles «inkunabler», trykk fra prentekunstens barndom, da den lå «i vogga» (incunis) – dvs. fra før år 1500.

Inntil [1960-tallet] hadde vårt bibliotek offisielt ingen inkunabler. I 1961 fikk vi to: en ved kjøp og en ved gave. Først i fjor høst ble det så oppdaget at biblioteket i lang tid har hatt det her omtalte trykket i samlingen, uten at det har vært ansett for særlig merkelig – som det nok av flere grunner må sies å være.

Boka er av hollandsk opphav. Den mangler trykkeår; derfor har man ikke tidligere aktet på den. Trykkstedet er angitt som «In pressura plateae episcopi» ( i bispegårdens presse). Denne trykkavgivelsen har vært brukt av trykkeren Richard Pafraet, som holdt til i den lille byen Deventer, på den tid både en blomstrende handelsby med forbindelse bl.a. til Bergen, og et viktig senter for katolsk fromhet og lærdom (Thomas a Kempis fikk f.eks. sin opplæring her).

Deventer var også det viktigste senter for hollandsk bokproduksjon i inkunabeltida, og Richard Pafraet var Deventers og Hollands flittigste trykker. Det er bevart omkring 250 forskjellige inkunabeltrykk fra hans verksted, men mange av dem er sjeldne. Av vår Ars poetica kjennes det bare 3 andre eksemplarer: ett i det hollandske nasjonalbibliotek i Haag, ett i «millionærbiblioteket» Pierpont Morgan library, New York, og ett i Stadtbibliothek Koblenz (Tyskland).

Men vårt eksemplar har dessuten et håndskrevet tillegg som gjør boken til et absolutt unikum, en av våre største rariteter. På det siste, blanke bladet har en skriver fra omkring år 1500 ført inn to små latinske dikt. om en hending i den italienske byen Bolognas historie. Disse to diktene er vår bok i dag eneste kilde for – og dette tillegget kan vel være verdt en egen «Godbit.»

Bortsett fra Bibelen er det de færreste inkunabler som har allmenn litterær interesse i dag. Storparten av dem tilhører seinmiddelalderens «populærlitteratur», og er like glemt nå som våre bestsellere vil være om et par hundre år. Etter sin ytre form interesserer inkunablene en liten krets av bok- og trykkerihistorikere – etter sitt innhold en like snever krets av kirke- eller lærdomshistorikere. Men Ars poetica hører fortsatt til den levende litteraturen – er bl.a. stadig aktuell som «pensum»! – i original for latinfilologer, og iallfall i oversettelse for litteraturhistorikere. Og vår bok er en hyggelig liten trykksak som også i dag ville kunne invitere til nærmere studium av dette viktige litterære kildeskriftet.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende, 7. september 1963, da i serien ;Godbiter fra samlingene)