Johannes Brøgger

«A Monsieur, monsr. Jean Brøgger, amy treshonoré tres humblement, a Bergen – «Til herr Johannes Brøgger, min høyst ærede venn i Bergen, ærbødigst».  Dette er utenpåskriften på et brev av 19. september 1722 fra Ludvig Holbergs kollega som professor i historie ved Københavns Universitet: den islandske «professor i antikviteter» Arne Magnusson. Han var ikke en like produktiv forfatter som Holberg, men har derimot gjort historisk og filologisk vitenskap uvurderlige tjenester på annen måte: som samler. Hans hovedinteresse var gamle norrøne, særlig islandske handskrifter – og hans viktigste samlefelt derfor Island, men dette brevet er et av mange vitnemål om at han også har samlet i Norge.

Mange av de eldste og beste norske manuskripter som er bevart fra middelalderen, finnes nå i den samlingen som bærer hans navn: den «Arnamagnæanske håndskriftsamling» ved Københavns Universitet. Vårt brev er heftet inn i en «moderne» kopi av Gulatingsloven (fra ca. 1700), som nå finnes i Universitetsbibliotekets manuskriptsamling. Adressaten, Johannes Brøgger, var på denne tiden visstnok byskriver i Bergen, foruten at han eide gården Nedre Natland i Fana. Hans far, som var dansk født og borgermester i Bergen i en generasjon tidligere, hadde eid et større jordegods i Fana (Slettebakken, Natland og Tveiteråsen).

Fra Arne Magnussons brevveksling kjenner vi til at Johannes Brøgger har hatt historiske interesser og eid en del interessante «antikviteter». Kopien av Gulatingsloven har han muligens fått av Arne Magnusson til erstatning for en «Guletings Lovbog på Pergament» (sannsynligvis fra 1300-tallet), som han ifølge et tidligere brev hadde gitt fra seg. Det kan nok tenkes at kopien (med tilhørende oversettelse) har vært bedre leselig og mer bruklig for eieren (trykte utgaver fantes jo ikke den gang) – men ellers må vi jo si dette var et dårlig bytte.

I et annet brev er det opplyst at han skal ha forært Arne Magnusson en arabisk gullmynt, funnet i en gravhaug – og etter hans død, i 1729, vet en mann å fortelle at det i hans «sterfboe» skal finnes et manuskript av (Snorre) «Sturlesen». Om det har vært noe mer enn et rykte, bet vi ikke. Og dessverre ser det heller ikke ut til at hans handskrift av Gulatingsloven er blitt bevart: sannsynligvis har det vært blandt de av Arne Magusssons håndskrifter som gikk til grunne ved brannen i København i 1728 – ifølge ordboksforfatteren Johan Fritzner, som i sin tid har undersøkt saken. Vårt brev forteller også at Johannes Brøgger har stått i kontakt med andre historisk interesserte menn på Vestlandet.

Arne Magnusson ber han om «ved occasion» å overbringe en «tjenstlig hilsen» til «Monsr. Henrich Miltzow paa Voss». Hans far, presten Gert Miltzow , hadde i sin tid eid et av de aller fineste handskriftene Arne Magnusson fikk tak i. Det har nå nummeret AM (Arnamagnæansk samling) 519 i «kvartformat», og inneholder Alexanders saga, en norrøn oversettelse av et latinsk dikt om Aleksander den store. Dette er et uvanlig sirlig og vakkert islandsk handskrift fra ca. 1280, som dessuten er blitt innbundet 300 år seinere (omkring 1590), i et interessant og staselig bind fra et verksted her i Bergen.

Til slutt kan det muligens være grunn til å nevne at det ikke er noe slektskap mellom Johannes Brøgger og den nåplevende, velkjente norske familien Brøgger. Johannes Brøgger hadde visstnok ingen etterslekt.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 31. januar 1976. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)