Home
Department of special collections 

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
"Godbiter fra samlingene" (1938-87) og andre eldre artikler

Jørgen S. Lien - en bergensk eksportbedrift

Av Bjørn-Arvid Bagge.

Main content

I 1928 startet Wilhelm Jørgensen og Jørgen S. Lien et 
firma med agentur for kontormøbler, arkiver etc. Eierne 
skilte lag i 1935, og Lien fortsatte som salgsagent for 
kontormaskiner. Fra 1930-årene drev firmaet fabrikasjon, 
salg og omsetning av regnemaskiner, pengeskap og 
kontorinventar. Det hadde generalagentur i Norge for R. C. 
Allen regnemaskiner, og Smith Premier skrivemaskiner.


Firmaet startet fremstilling av brannsikre skap og 
kassaapparater under krigen. Det hadde på denne tiden ca. 
100 fastlønte funksjonærer og arbeidere. På 1950 tallet ble 
produksjonen konsentrert om: Verdi- og brannskap (Jøli), 
regnemaskiner (Adwell), og kassaapparater (Regna). På 
det meste hadde firmaet ca. 600 ansatte.

Firmaets utvikling kan oppsummeres i to stikkord: eksport 
og automatisering. I 1970 hadde selskapet 5 salgskontorer i 
Norge, 9 i andre europeiske land og 4 utenfor Europa. 
Firmaet hadde nær kontakt med automatiseringsmiljøet 
ved Christian Michelsens institutt (CMI), noe som førte til 
opprettelsen av Bergensindustriens Automatiseringsselskap 
(BIAS) i 1950-årene. Dette ga dem tilgang til 
spisskompetanse på de nye transistorene og 
halvlederteknikken som kom derfra. Transistorteknikken 
kunne settes inn i kassaapparatene og automatisere dem 
ytterligere.


I norsk målestokk var firmaet langt framme teknologisk. 
Men Lien var kun villig til å koble transistorer til de 
mekaniske kassaapparatene, og ikke villig til å ta i bruk 
den nye halvlederteknikken med integrerte kretser for å 
drive selve apparatene, slik deres amerikanske og japanske 
konkurrenter gjorde. Dette skapte et problem i forhold til 
deres utenlandske virksomhet på 1960 - tallet.


Liens eneveldige styring av firmaet sammen med en 
undervurdering av den nye teknologi, var sannsynligvis en 
medvirkende årsak til firmaets problemer utover i 1960-
årene. En stor heleid salgsorganisasjon, sammen med 
mislykkede markedsfremstøt med nyere teknologi, førte til 
at firmaet gikk konkurs i 1971.