Derfor skjer justismord

I fjor ble Viggo Kristiansen frikjent for mordene i Baneheia som han hadde sonet 21 år for. I år ble en mann dømt for drapet på Birgitte Tengs, som fetteren hennes opprinnelig var dømt for.

Sakene deres går inn i historien om kjente norske justismord. 

– Det ville være naivt å tro at dette er de eneste sakene. Det sitter nok flere uskyldige i norske fengsel, sier professor i rettvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jørn Jacobsen i podcasten UiB Popviten.

Stort press på politiet

Det er uvanlig å ha videobevis eller tilståelser i alvorlige straffesaker. Istedenfor sitter politiet ofte på et overveldende bevismateriale som kan peke i flere retninger.

– I tillegg vet vi at viljen til å løse slike alvorlige saker, som drap, er veldig sterk. Etterforskerne har et enormt press utenfra om å finne den skyldige. Da er potensialet for feil til stede, forteller Jacobsen.

Før det kan tas ut tiltale slik at saken kan prøves for retten skal politiet mene at det er overveiende sannsynlig at man har tatt den skyldige, eller at det er såkalt skjellig grunn til mistanke.

– Politi- og påtalemyndighetene må arbeide ut fra forestillinger om hvordan lovbruddet skjedde som passer med det de vet. Men hvis man låser seg for raskt til en historie er faren stor for at det påvirker hvordan resten av bevismaterialet blir behandlet, sier Jacobsen.

Låste seg for tidlig

I Baneheia-saken hvor Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for dobbeltdrap, låste etterforskerne seg til historien om at Kristiansen var hovedmannen i saken. Det var blant annet basert på Andersens forklaringer, selv om bare Andersen selv kunne knyttes til drapene med DNA-bevis.

– Den historien ble så sterk at man forsøkte å tone ned og forklare bort bevis som pekte på en alternativ historie, som mobilbeviset hvor utslag på mobilmaster viste at Kristiansen ikke kunne ha vært på åstedet mens drapene skjedde, sier Jacobsen.

Han mener at det er et typisk eksempel på hvordan historien om drapet blir så sterk at alternative forklaringer faller bort. Da Kristiansen ble frifunnet i 2022 så man på bevisene knyttet til mobilmastene på nytt og kom til en ny konklusjon.

Folk husker dårlig

Jacobsen tror også at det er et problem at man tidvis har stolt for mye på vitneutsagn.

– Forskningen viser at folk flest er veldig dårlige til å huske detaljer fra ting de har opplevd, selv om de kan fremstå veldig sikre. I tillegg vet vi at mye har skjedd innen avhørsteknikk de siste tiårene. Før hadde man en mer aggressiv strategi hvor målet ofte var å presse frem tilståelser, sier han.

I etterforskningen på drapet av Birgitte Tengs i 1995 tilstod fetteren hennes drapet i avhør, for så å trekke tilståelsen. Jacobsen tror ikke at slike feil ville skjedd i dag.

– Rettssystemet har lært av disse sakene. Men samtidig oppstår det nye utfordringer, blant annet knyttet til teknologi. Jeg tør ikke si at sannsynligheten for justismord er mindre, sier han.

Noe som går igjen i flere av de kjente justismordene er også at de straffedømte er mennesker som har vært dårligere på å fremme egen sak av ulike årsaker.

– Vi vet at rettsapparatet vårt dessverre har en skjevhet som ramme dem med færre ressurser, sier Jacobsen i episoden.

Hør episoden om veien frem til et justismord her: