DARK.DEM-studien

Atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens (BPSD) betegner psykiatriske symptomer forårsaket av demenssykdom, og omfatter blant annet angst, depresjon, psykose og agitasjon. Disse symptomene forekommer hyppig hos personer med demens, de er ofte vanskelig å behandle, krever mye ressurser og henger sammen med forverring av kognisjon, funksjonsfall, redusert livskvalitet og økt dødelighet. 

Den vanlige metoden for vurdering av symptomer er gjennom retrospektive spørreskjemaer som utfylles av pårørende eller ansatte, men den lave test-retest-påliteligheten gjør det vanskelig med evaluering av endring over tid. Denne utfordringen kan overvinnes ved "digital fenotyping", det vil si karakterisering av menneskelig atferd ved sanntidsovervåking med sensorer, som for eksempel smartklokker. Personer med demens har ofte forstyrret døgnrytme, noe som forsterker BPSD. Derfor er kronoterapi, det vil si intervensjoner rettet mot døgnrytmen, en lovende behandlingsform. Intrinsiske fotosensitive retinale ganglieceller (ipRGC) finnes i øyebunnen, er avgjørende for oppfatningen av dag og natt og er maksimalt sensitive for lys med korte bølgelengder. Denne oppdagelsen banet vei for en ny type kronoterapi i form av kunstig mørke, det vil si utelukkende eksponering for lys uten blå bølgelengder om kvelden og natten. For å klare å implementere nye typer av diagnostikk og behandling i helsetjenesten er det også avgjørende å ha kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer prosessene.   

Målet med DARK.DEM er å utvikle og evaluere behandling med digital fenotyping og kunstig mørke for å forbedre behandling av atferdsmessige og psykologiske symptomer for pasienter med demens i spesialisthelsetjenesten og legge til rette for implementering av de nye metodene i primærhelsetjenesten.  

Metoder: Fra kunstig intelligens og virtuelt mørke til hermeneutikk 

I første del av DARK.DEM-prosjektet vil vi bruke kunstig intelligens til å undersøke om data fra smartklokker kan gi gode mål på agitasjon, depresjon og søvn hos personer med demens som er innlagt ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. I andre del av prosjektet vil vi gjennomføre en randomisert kontrollert klinisk studie for å undersøke om behandling på kveld og natt med virtuelt mørke kan dempe agitasjon og andre psykiatriske symptomer ved demens. Denne behandlingen har vist svært lovende resultater hos pasienter med mani som del av bipolar lidelse, der symptomene ble dempet etter kun 3 dager. Disse pasientene hadde mindre behov for bruk av legemidler mot psykisk sykdom og hadde kortere liggetid i sykehus. I siste delen av prosjektet vil vi gjennomføre fokusgruppe-intervju med ansatte på NKS Olaviken og mellomledere i sykehjem i Bergen kommune, og undersøke hemmere og fremmere for at resultatene av den nye diagnostikken og behandlingen kan brukes i både spesialist- og primærhelsetjenesten. 

Teknologi som brukes i prosjektet 

• Smartklokken Empatica Embrace som måler bevegelse, hjerterytme, temperatur i huden og oksygenmetning 
• Lyssensorene Occutune og GeneActive 
• Døgnrytmebelysning levert av Chromaviso 

Samfunnsmessig betydning 

Prosjektet vil ha stor betydning for å kunne styrke diagnostikk og behandling av atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens i både spesialiserte og kommunale helsetjenester for personer med demens. Dette er spesielt viktig ettersom antallet personer med demens i Norge vill mer enn dobles over de neste 30 årene.  

Status 

Studien startet i august 2023, og vi har rekruttert to ph.d.-kandidater, en postdoktor og en forskningssykepleier. Vi har søkt om REK-godkjenning, utviklet en personvernkonsekvensvurdering (DPIA), registrert studien i aktuelle kanaler (clinicaltrial.gov, helsenorge.no, RETTE og christin.no) og utviklet informasjonsmateriell for ansatte, pasienter og pårørende. 9. september 2024 hadde vi kick-off med personalet på sykehuset. Vi rekrutterer for tiden deltakere, og prosedyrene inkludert behandling med kunstig mørke e tatt godt imot av både sykehuspersonalet og pasientene. Vi tar sikte på å inkludere 72 pasienter innen utgangen av 2026.  

Photo:

SEFAS