Vandrende blodbank - er ikke det farlig da?

Denne doktorgravavhandlingen har vist at man umiddelebart etter vanlig blodgivning trolig har lett redusert kondisjon mens evnen til å tenke klart samt å gjennomføre en hard fysisk test trolig er uendret. Arbeidet er gjort for å undersøke om det er trygt å være del av en vandrende blodbank selv om man må returnere til en fysisk eller mentalt krevende oppgave like etter blodgivning.

De siste 10-15 årene har foretrukket behandling for pasienter som har alvorlig blødning endret seg internasjonalt og i Norge. En av forandringene er at blod nå ofte gies til slike pasienter før de kommer til sykehuset i hovedsak av lufambulanse, og i militær sammenheng av sanitetspersonell på oppdrag. Blod og blodprodukter har strenge og til dels kompliserte krav til oppbevaring, noe som gjør det vanskelig å ha blod tilgjengelig utenfor sykehus.

Å benytte vandrende blodbank gjør det enklere å ha blod tilgjengelig i området og situasjoner hvor det er langt til nærmeste sykshus. Blodgivere i vandrende blodbanker er helt like vanlige bldogivere bortsett fra at at de først gir blod når behovet for oppstår. Da må de komme raskt for å donere blod før de returnerer til det de holdt på med. Dette blodet kan så gies direkte til pasienten som trenger det. På militære operasjoner er soldatene ofte langt unna nærmeste sykheus og Forsvaret har derfor benyttet vandrende blodbanker i flere år. Soldater blir i fredstid rekruttert til en vandrende blodbank i sin avdeling og kan da gi blod for å redde livet til en medsoldat på oppdrag. Marinejegerkommandoen var først ute med å etablere dette i 2012.

I Norge i dag er vandrende blodbanker en del av de nasjonale beredskapsplanene for å sikre tilgang til blod i fredstid, krise og krig. Flere kommuner i Nord-Norge har etablert lokale vandrende blodbanker for å sikre tilgang på blod når det trengs. Dette arbeidet koordineres og drives av Norsk Koordineringssenter for Blodberedskap (NokBlod) ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen.

Personalia

Håkon Skogrand Eliassen er utdannet lege ved Universitetet i Bergen og startet doktorgradsarbeidet som Forskelinjestudent. Før medisinstudiene hadde Eliassen en karriere som soldat og sanitetsmann i Marinejegerkommandoen i vel 10 år. For tiden er Eliassen ansatt som avdelingslege i Forsvaret. Hovedveileder i arbeidet med doktorgraden har vært Professor Tor A. Hervig, bi-veiledere har vært Professor Einar K. Kristoffersen og Overlege Geir Strandenes.