Vil legge ansvar for norsk språk til UiB

Telemarksforskning la 23. juni frem en ny rapport om hvordan nasjonal forskning på norsk språk bør organiseres. I den konkluderer de med at UiB bør bli knutepunkt for norsk språkvitenskap. Rapporten var bestilt av Språkrådet og finansiert av Kulturdepartementet.

– Det er gledelig at Telemarksforskning mener at UiB bør ha dette viktige nasjonale ansvaret. Det er behov for mer forskning på norsk språk, og våre eksisterende fagmiljø er et sterkt utgangspunkt for å utvikle et forskningssenter for norsk språk, sier rektor ved UiB Margareth Hagen.

Sårbare forskningsmiljøer

Tidligere i juni la regjeringen frem Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Der ble det slått fast at en samling av kompetansen på norsk språk er nødvendig for å sikre bærekraftige fagmiljø. Handlingsplanen løftet særlig frem terminologi, leksikografi, navnegransking og språkteknologi som sårbare.

– UiB har vist at de ser det viktige samfunnsoppdraget i å opprettholde aktivitet på disse feltene, og er allerede i ferd med å bygge opp et nasjonalt forskningsmiljø, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

UiB er i dag ansvarlig for Språksamlingene, som danner grunnlaget for Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og Termportalen, som sikrer utvikling og tilgjengeliggjøring av norske faguttrykk. 

– Vi mener at en samling av språkforskningen vil gi både samdriftsfordeler og større stabilitet. Norge har en ambisiøs og god språkpolitikk, og forskning og utvikling er grunnmuren for denne. På mange områder er aktiviteten i dag ikke-eksisterende eller på et minimum. Det gjelder for eksempel stedsnavnsforsking. Hvis vi ikke sikrer fagmiljøer på dette er det alvorlig både for kulturarven vår og for samfunnsinfrastrukturen, sier Wetås.

Bygge robuste fagmiljø

Telemarksforskning anbefaler at senterets mandat inkluderes i utviklingsavtalen mellom UiB og Kunnskapsdepartementet for å sikre stabilitet. Rapporten anbefaler også at det stilles krav til at UiB skal være en ressurs og samarbeidspartner for andre fagmiljøer innen forskning på norsk språk.

– Universitetsledelsen har sendt inn innspill om at vi har et godt utgangspunkt for å ta dette ansvaret. Men vi er selvsagt avhengig av at Stortinget bevilger midler slik at vi kan bygge et robust miljø og infrastruktur her ved UiB, sier Hagen.

Faglig leder for Termportalen og førsteamanuensis i terminologi og fagspråk, Marita Kristiansen, tror at en satsning på UiB som nav i norsk språkforskning vil styrke de eksisterende fagmiljøene og gjøre det mulig å få til større, felles prosjekt.

– Det er ingen motsetning mellom den anvendte forskningen som rapporten etterlyser og grunnforskningen som allerede foregår ved UiB. Språkdataene som utvikles eller hentes inn vil også gi grunnlag for ny forskning. For eksempel vil innsamlet ordboksmateriale muliggjøre ny forskning på utviklingen av det norske språket. Et sånt materiale vil også kunne brukes av andre fagområder, for eksempel for å forstå strømninger og endringer i det norske samfunnet, sier hun.