Regulatoriske mekanismer i autoimmune hormonsykdommer

Immunforsvaret kan gjennom ulike mekanismer skille mellom det som er eget og det som er fremmed, også kjent som immunologisk toleranse. Noen ganger brytes denne toleransen som kan føre til at en person utvikler en autoimmun sykdom, hvor immunsystemet angriper egne celler og vev. Det interessante er at man også ser autoimmunitet hos pasienter med immunsvikt, noe som tyder på at feil i kroppens regulatoriske mekanismer kan være en felles risikofaktor. En viktig faktor i reguleringen av immunforsvaret er regulatoriske T celler, som gjennom ulike mekanismer undertrykker en immunrespons. Et fellestrekk mellom autoimmunitet og immunsvikt er antistoffer rettet mot egne immun-signalmolekyler (cytokiner), men hvordan disse virker sammen med andre mekanismer for å regulere immunologisk toleranse er uvisst.

Thea Sjøgren har i sitt doktorgradsarbeid karakterisert regulatoriske T celler fra pasienter med de autoimmune sykdommene autoimmun binyrebarksvikt og autoimmunt polyendokrint syndrom (APS) type 1 og 2. I første del av studien ble regulatoriske T celler sin evne til å hemme vekst av andre immunceller målt. Resultatene viste at regulatoriske T celler fungerer på samme nivå som celler fra friske kontroller, som tyder på at det ikke er noe galt med deres regulatoriske celler. I andre del av studien ble pasienter i registeret for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) screenet for autoantistoffer mot cytokiner og det ble søkt etter sjeldne genvarianter som kan være årsak til avviket (eksomsekvensering). Med denne strategien ble det identifisert fire nye APS-1 tilfeller, to sykdomsfremkallende varianter i genene NFKB2 og CTLA4, og flere sjeldne genetiske varianter som kan være forårsakende for sykdommene funnet hos pasientene.

Resultatene fra denne avhandlingen bidrar med økt kunnskap om regulatoriske mekanismer involvert i immunologisk toleranse og viser at screening for autoantistoffer er et verdifullt diagnostisk verktøy.

Personalia

Thea Sjøgren (f. 1993) har en mastergrad i farmasi (2020) fra Universitetet i Bergen. Doktorgraden er gjennomført ved Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen, og Registeret for Organspesifikke Autoimmune Sykdommer (ROAS), Medisinsk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, i perioden 2020-2023, med finansiering fra det regionale samarbeidsorganet Helse Vest. Hovedveileder har vært Professor Anette S. B. Wolff og forsker Bergithe E. Oftedal har vært medveileder.