Utviklingen av eiendomsvernet i EMK

Avhandlingen analyserer utviklingen av eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Eiendomsvernet i EMK har vært kontroversielt fra første stund. Da representanter for Europarådets opprinnelige medlemsland møttes i Roma i november 1950 for å undertegne Konvensjonen, var teksten taus om beskyttelse av eiendomsretten. Utformingen av Artikkel 1 i EMKs første tilleggsprotokoll (P1-1) var resultatet av et kompromiss mellom ulike nasjonale interesser og politiske syn.

Siden den gang har eiendomsvernet gjennomgått en tydelig utvikling gjennom rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Avhandlingens hovedtese er at Domstolens teleologiske tolkningsmetode har vært den viktigste drivkraften for rettsutviklingen.

EMD har formulert et eiendomsbegrep som i stor grad gjenspeiler begrepet i mange europeiske jurisdiksjoner. Tidvis har Domstolen utvidet vernet for å unngå resultater som er i strid med Konvensjonens formål. P1-1 ble opprinnelig forstått som en garanti mot vilkårlig eiendomsberøvelse. Domstolen har siden tolket artikkelen slik at alle former for inngrep er gjenstand for prøving etter likeartede vilkår.

Rekkevidden av P1-1 gjør det viktig å forstå hvordan EMD vurderer legitimiteten av inngrep i eiendomsretten. Avhandlingen argumenterer for at Domstolen må ta tre grunnleggende hensyn: Behovet for å sikre at eiendomsretten er effektiv, behovet for å respektere medlemsstatenes autonomi, og behovet for å forhindre vilkårlighet.

Avhandlingen påviser at det har skjedd en utvikling innenfor disse hensynene og i samspillet mellom dem. Et sentralt argument er at Domstolens vektlegging av rettsstatsprinsippene har bidratt til å styrke eiendomsvernet i EMK. Denne utviklingen kan ses som et svar på kritikk om at EMD har gått for langt i sin rolle som internasjonalt kontrollorgan.

Personalia

Henrik Jorem (f. 1983) er tidligere advokat og nå stipendiat ved Det juridiske fakultet. Fra tidligere har han bachelorgrad i historie fra London School of Economics (2007) og mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2011).