Hege Markussen om å organisere seg som alevi i Tyrkia i dag

Aleviene, en ikke-anerkjent, men likevel synlig og organisert religiøs minoritet i Tyrkia, har blitt studert av internasjonale forskningsmiljøer siden slutten av 1980-tallet. Mye har blitt sagt om den alevittiske bevegelsen som startet i Tyskland på slutten av 1980-tallet og spredte seg nærmest umiddelbart til Tyrkia og andre europeiske land der alevier er bosatt. I løpet av 1990- og 2000-tallet ble det etablert alevittiske foreninger som krevde synlighet i samfunnet. De krevde likeverdig medborgerskap, likestilling når det gjelder religiøs praksis og reform av den obligatoriske religionsundervisningen i Tyrkia. Under AKP-regjeringen siden 2002 har forholdet mellom staten og de alevittiske samfunnene vært anspent og preget av mistillit.

Hvordan er forholdene for alevier i Tyrkia i dag? I 2023, etter flere tiår med AKP-styre, et ødeleggende jordskjelv i de østlige delene av landet og etter at Tayyip Erdoğan nok en gang befestet sin makt i presidentvalget? Denne presentasjonen gir et øyeblikksbilde av hvordan alevier organiserer seg i Tyrkia i dag, og hvordan de siste endringene i statens interesse for aleviene skaper nye muligheter, utfordringer og interne konflikter. Presentasjonen er basert på et nylig gjennomført feltarbeid i Ankara som en del av et prosjekt finansiert av Vetenskapsrådet om alevittiske livs- og familiehistorier og forståelsen av forholdet mellom religion og politikk i det moderne Tyrkias historie.

Hege Markussen er forsker i religionshistorie og Senter for teologi og religionsvitenskap ved Lunds universitet. Hun tok doktorgraden i 2012 på en etnografisk studie av en alevittisk forening i Istanbul. Hennes siste publikasjon er The Alevis in Modern Turkey and the Diaspora. Recognition, Mobilisation and Transformation 2022, Edinburgh University Press, redigert sammen med Derya Özkul.