Kostholdets betydning for muskelhelse blant friske eldre

Mens nedgang i muskelmasse og muskelstyrke er en naturlig del av aldringsprosessen, er tap av muskelmasse- og styrke utover visse nivåer forbundet med negative utfall som økt risiko for fall, beinbrudd, mobilitetsforstyrrelser og dødelighet. Modifiserbare faktorer, inkludert kosthold, regnes for å være av betydning for endringene i muskelmasse- og styrke med økende alder. Makronæringsstoffet protein har fått mye oppmerksomhet i denne sammenhengen, og det har blitt foreslått at et suboptimalt inntak av protein kan bidra til svekket muskelhelse. Utover enkeltnæringsstoffer, er det et stadig økende fokus på hele kostholdsmønstre i sammenheng med muskelhelse grunnet mulige synergistiske effekter av næringsstoffer og matvarer.

Dette doktorgradsarbeidet inkluderer data fra menn og kvinner født i 1950-51 som deltok i den andre (1997-99) og tredje (2018-20) runden av Helseundersøkelsene i Hordaland. Matvarefrekvensskjema ble brukt for å kartlegge deltakernes kosthold, og det ble foretatt målinger av muskelmasse og muskelstyrke. Resultater fra avhandlingen viser at det anvendte matvarefrekvensskjemaet er et nyttig verktøy for å innhente informasjon om kosthold i denne studiepopulasjonen, og at det kan brukes til å undersøke sammenhenger mellom kosthold og helserelaterte utfall. Vi fant også at å bytte ut totalt protein og animalsk protein med fett og karbohydrat, var negativt forbundet med muskelmasse hos kvinner, men ikke hos menn. Videre fant vi at et kostholdsmønster kjennetegnet ved inntak av fisk, grønnsaker, nøtter og frø, frukt, bær og egg var forbundet med bedre muskelmasse hos både menn og kvinner i alderen 67–70 år. Vi fant ikke at proteininntak eller kostholdsmønstre var assosiert med muskelstyrke.

Avhandlingen konkluderte med at et høyere proteininntak og et sunt kostholdsmønster har en potensiell rolle i vedlikehold av muskelmasse, men at det er behov for flere longitudinelle studier for å trekke sikre konklusjoner blant friske eldre med høyt funksjonsnivå.

Personalia

Zoya Sabir (f. 1993) er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, med bachelorgrad i human ernæring og mastergrad i klinisk ernæring fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Seksjon for ernæring, Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise, og biveiledere var professor Anette Hjartåker og professor Jutta Dierkes.