Skjønn og likebehandling i omsorgsovertakelser

Avhandlingen analyserer hvordan likebehandling ivaretas i beslutninger om omsorgsovertakelser av nyfødte barn. Dommerne må bruke skjønn for å kunne ta gode beslutninger i disse komplekse sakene, men det kan true likebehandling, forutberegnelighet (predictability) og etterprøvbarhet (accountability). Det er veldig viktig at disse sakene har god kvalitet fordi de omhandler statlige inngrep i familiens privatliv som har store konsekvenser for barn og foreldre.

I avhandlingen analyseres skriftlige vedtak om omsorgsovertakelser fra åtte europeiske land (Østerrike, England, Estland, Finland, Tyskland, Irland, Norge og Spania). Analysen viser at hensyn til likebehandling er delvis ivaretatt: dommerne vurderer de samme forholdene i nyfødtsakene (f.eks. foreldreferdigheter eller barnets behov), men så er det ulikt hvor stor innvirkning disse forholdene har på utfallet av saken. Videre viser resultatene at loven brukes på forskjellige måter – som også er et problem for likebehandling. Vedtakenes kvalitet knyttet til forutberegnelighet og etterprøvbarhet er delvis er ivaretatt, men det er tydelige mangler relatert til nivået av detaljer i forklaringer og transparens i tankerekken fra vurdering til konklusjon.

Avhandlingen diskuterer ulike begrensninger av dommernes skjønnsrom med det formål å oppnå økt likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. For å nå målet anbefaler Ruiken økte krav til de skriftlige dommene.

Personalia

Barbara Victoria Ruiken har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen (UiB). Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Institutt for politikk og forvaltning og Centre for Research on Discretion and Paternalism (DIPA) ved UiB. Hovedveileder er Marit Skivenes (UiB), og biveileder Tarja Pösö fra Tampere University, Finland. Ruiken er i dag ansatt som forskningskoordinator ved DIPA og Institutt for politikk og forvaltning.