Ny utdanningsstrategi for IGS

Institutt for global helse og samfunnsmedisin har utarbeidet en ny femårig utdanningsstrategi etter at den forrige gikk ut i 2023. Strategien består av tre delmål og flere tiltak. Alle utdanningsrelaterte beslutninger som tas i løpet av denne perioden vil være basert på føringer som denne strategien gir. 

Mer tverrfaglig samarbeid og studentpåvirkning

Den gamle strategien besto av tre hovedmål som skal oppnås i løpet av den forrige femårsperioden. I den nye strategien er dette gjort om til ett overordnet mål og tre delmål. 

– Det overordnede målet sammefatter hva vi vil med vår strategi. I delmålene går vi mer detaljert inn i hva vi konkret ønsker å bli bedre på, sier Øystein Ariansen Haaland, som er studieleder ved IGS.  

Ett av de viktigste delmålene i strategien er å øke samarbeid mellom ulike fagmiljøer på instituttet, i fakultetet og i Alrek helsklynge. I tillegg ønsker IGS at studenter i større grad tar eierskap i undervisningen, og at man jobber for å øke kompetansen til undervisere. 

Haaland forteller videre at det etableres flere tiltak for å oppnå disse målene.

–  I den gamle strategien hadde man også flere tiltak, men de fleste er blitt implementert. Derfor har vi fjernet noen punkter fra den tidligere strategien, og lagt til nye, sier Haaland. Det nye strategidokumentet inneholder nå tolv konkrete tiltak som skal sørge for delmålene blir nådd.

Lang prosess

Arbeidet med denne nye strategien startet tidlig vår 2023. Da ble et utkast basert på den gamle strategien utarbeidet, og sirkulert blant de meritterte underviserne og i ledergruppen. Det overordnede målet er å øke kvaliteten på undervisningen og gjøre den mer relevant for arbeidslivet.

– Når vi underviser merker vi at vi har mye å gå på når det gjelder å utnytte den enorme kunnskapen som studentene besitter. Da tenker vi ikke kun på den hjelpen studenter som går på samme program kan gi hverandre, men også på tidligere studenter og den erfaringen de har. Vi ønsker at studenter som har vært hos oss før, kan på seg rollen som underviser og bidra med sin kunnskap mot nye studenter, sier Haaland. Han tror at en slik ordning vil gi svært god læring for alle.

– Ved andre fakulteter er det ikke uvanlig at vi finner tidligere studenter i rollen som gruppeledere, sier han.

Kurs på tvers av fagområder

IGS er organsiert i sju ulike fagområder. Ett av de viktigste punktene i den nye strategien er å øke antall utdanningsprosjekter som involverer flere fagområder. 

– Prosjekter som har støtte i strategien vil naturlig være prioritert når midlene skal fordeles fra instituttet. Hvis noen vil starte et undervisningsprosjekt hvor flere fagområder er involvert, så vil man stille sterkere når man skal søke om støttemidler. 

Mirey Alfarah er postdoktor ved IGS og Senter for farmasi. Hun er også tilknyttet prosjektet FREMFARM, og en viktig del av hennes rolle er å støtte undervisere i å utvikle, implementere og vurdere aktive læringsmetoder for å øke kvaliteten på undervisningen. 

– Min jobb handler om å bidra til å gi undervisere bedre verktøy i undervisningen, og gjøre den mer studentfokusert og mer arbeidsrelevant, sier Alfarah. 

Hun underviser selv et masterkurs i global helse, og har derfor førstehåndskjennskap til undervisningssituasjonen. Hun har tro på at økt fokus på kompetanseheving av undervisere vil gjøre undervisningen bedre.

– Jeg mener at det er viktig at våre undervisere får riktig opplæring slik at de øker kompetansen sin. Det vil bedre undervisningen, og jeg tror det vil øke fellesfølelsen blant våre undervisere. Derfor er det fint å se at dette er spesifisert i det første delmålet. Vi snakker ofte om større stundetpåvirkning. Det er greit, men hvordan får vi det til? Hvilke metoder kan vi bruke? Det er viktig at vi får god opplæring i metodebruk, sier hun.

Alfarah understreker at det selvfølgelig er viktig at underviserne får faglig støtte når dette behøves, og at de har tilgang til riktig verktøy, men også den mentale støtten er viktig. 

– Jeg tror det er viktig at undervisere føler seg ivaretatt for å kunne gjøre en god jobb, og derfor synes jeg det er flott at strategidokumentet spesifikt nevner at man skal fremme et trygt og godt arbeidsmiljø. 

Fremmer motivasjonen

I tillegg er Alfarah veldig fornøyd med at det blir økt fokus på samarbeid mellom undervisere fra hele MED. Det fremmer tilhørighet og gjør at man føler seg mindre alene, mener hun. 

– Vi får muligheten til å etablere et miljø med undervisere som kan utveksle idéer, hente inspirasjon og lære fra hverandre. Dette gjør at vi føler oss mer som et team, og vil også øke motivasjonen vår for å undervise. 

Strategidokumentet åpner opp for større studentdeltakelse i undervisningen. Dette er noe som Alfarah også er opptatt av. 

– En av våre arbeidspakker i FREMFARM handler om at studenter skal ta en aktiv del i læringen. Det vil si at studentene er med på å bestemme hvordan undervisningsopplegget blir, og at en vesentlig del av undervisningen vil være basert på samarbeid mellom studentene. Vi ser på studentene som partnere. Det er viktig at deres stemme blir hørt slik at de kan føle tilhørighet og trygghet i gruppen. Via Mentimeter får vi tilbakemelding fra studenter om hvordan de opplever undervisningen, og den informasjonen som vi henter inn fra dem vil danne grunnlaget for hvordan vi utvikler nye læringsmetoder, sier hun.