Bruk av høydose folsyre i svangerskapet og risiko for kreft

Folsyre, en syntetisk form av vitamin B9, anbefales til alle kvinner i forbindelse med svangerskap, vanligvis i doser på 0.4 mg daglig. Høyere doser, 1 mg daglig eller mer, anbefales til kvinner med økt risiko for å føde barn med utviklingsforstyrrelser. Dette gjelder blant annet kvinner med epilepsi på grunn av risikoen forbundet med anfallsforebyggende medisiner. Ny forskning fra Universitetet i Bergen ledet av Håkon Magne Vegrim viser imidlertid at slike doser er forbundet med en økt risiko for kreft. Funnene er basert på data fra den nordiske SCAN-AED studien (www.scanaed.org).

Studien indikerer at barn født av mødre med epilepsi, som brukte høyere doser folsyre enn kvinner uten epilepsi, hadde 2.7 ganger høyere risiko for å utvikle kreft sammenlignet med barn av mødre som ikke brukte slike tilskudd. Mødre i den generelle befolkningen viste også en økt risiko for kreft etter å ha brukt høye doser folsyre under graviditeten, hvor sammenhengen var sterkest for non-Hodgkin lymfom. Bruken av høye doser folsyre blant gravide kvinner med epilepsi varierte i Norden; bruken var vanligst i Sverige og minst vanlig i Danmark. Bruken av høye doser folsyre varierte også etter type anfallsforebyggende medikament, som ofte ikke var spesifikt nevnt i retningslinjene, og mange kvinner startet ikke folsyretilskudd før etter svangerskapets start.

Funnene er et viktig bidrag til forståelsen av risikoen ved bruk av høye doser folsyre i svangerskapet og i arbeidet med å utvikle klarere retningslinjer for bruk av høydose folsyre. Videre forskning er anbefalt for å undersøke mulige mekanismer bak de kreftfremkallende effektene av folsyre og relevansen av anfallsforebyggende medikamenter, spesielt for valproat, som er kjent for å ha epigenetiske effekter.

Personalia

Håkon Magne Vegrim (f. 1992) avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2018 med påfølgende LIS1 tjeneste ved Haukeland Universitetssjukehus. Han har vært stipendiat ved Klinisk Institutt 1 med finansiering fra Universitetet i Bergen. Veiledere under doktorgradsarbeidet har vært professor Marte-Helene Bjørk (hovedveileder) og professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen, samt seniorforsker Julie Werenberg Dreier og professor Jakob Christensen ved Aarhus Universitet.