Rett til flyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering

Avhandlingen ser nærmere på hvordan retten til flyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering har utviklet seg over tid, både på nasjonalt og internasjonalt plan. Ved hjelp av en kritisk diskursanalyse drøftes spørsmålet om hvordan «den skeive flyktningen» defineres innenfor flyktningretten.

Historisk sett har et av de største hindrene for seksuelle minoriteter som søker om flyktningstatus vært oppfatningen om at skeive asylsøkere kan pålegges å skjule sin seksuelle orientering ved en retur til hjemlandet for å unngå å bli forfulgt. Over tid har dette såkalte «diskresjonskravet» i økende grad blitt avvist. Samtidig har spørsmålet om hemmelighold av seksuell orientering vist seg å være et tilpasningsdyktig konsept. I etterkant av avvisningen av et «diskresjonskrav», har spørsmålet om hemmelighold fortsatt å dukke opp, ofte omformulert som en faktisk vurdering av om det anses sannsynlig at asylsøkeren selv vil velge å opptre «diskre» ved en retur til hjemlandet.

Avvisningen av «diskresjonskravet» har videre ført til et skifte i vurderingen av seksualitetsbaserte asylsaker. Mens krav om flyktningstatus tidligere ofte ble avvist ved å pålegge seksuelle minoriteter å avstå fra å leve ut sin seksuelle orientering åpent, blir slike krav i dag i stedet avvist fordi den seksuelle orienteringen ikke anses for å være troverdig. Avhandlingen viser hvordan vestlige mottakerland i økende grad forventer at skeive asylsøkere skal presentere sin seksuelle orientering som en iboende og medfødt identitet, som de ønsker å leve ut åpent i det liberale asyllandet.

Et sentralt funn i avhandlingen er at avvisningen av «diskresjonskravet» i praksis fører til nye utfordringer for seksuelle minoriteter. Der mottakerstater tidligere forventet hemmelighold, kreves det i dag i økende grad at asylsøkere skal fremstille sin seksuelle orientering som en iboende identitet, som de ønsker å leve ut «fritt og åpent», for å ha krav på beskyttelse.

Personalia

Andrea Vige Grønningsæter fullførte sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i juni 2016. Hun ble ansatt som stipendiat ved juridisk fakultet i Bergen i 2018. Veilederne for doktorgradsprosjektet har vært professor Henriette Sindig Aasen (Universitetet i Bergen), professor Thomas Spijkerboer (Vrjie Universitet, Amsterdam) og ph.d. Jessica Schultz (seniorforsker ved CMI). For tiden jobber Andrea som universitetslektor ved juridisk fakultet i Oslo.