Helserelatert livskvalitet hos voksne født prematurt

Ekstrem for tidlig fødsel utgjør en betydelig belastning for både barnet og dets familie, og medfører en forhøyet risiko for senere helserelaterte og funksjonelle utfordringer. Denne avhandlingen undersøker hvordan helserelatert livskvalitet (HRLK), subjektive helseplager, og psykisk helse utvikler seg over tid hos voksne født ekstremt prematurt, sammenlignet med fullbårne kontroller. To kohorter, den ene født i 1982-85 og den andre i 1991-92, ble fulgt opp i ulike aldre (fra 17 til 34 år), for å kartlegge langtidseffektene av ekstrem prematuritet. Forskningen avdekker vedvarende lavere HRLK hos gruppen født på 1980-tallet. Trenden vedvarte fra 17 år opp til 34 års alder og var spesielt tydelig i domener relatert til psykisk helse. Færre psykologiske helseplager ble rapportert i alder av 34 sammenliknet med 24 års alder, hos deltakere født ekstremt for tidlig. I den andre gruppen fra 1990-tallet hadde ekstremt for tidlig fødte mer vansker med psykisk helse, spesielt internaliserende vansker, sammenlignet med kontroller, men deres HRLK var lik. Fra 18 til 27 år forverret internaliserende vansker seg i ekstremt for tidlig fødte gruppen.

Ved sammenligning av de to fødselskohortene (1980-tallet vs. 1990 tallet) ble det ikke observert signifikante forskjeller i HRLK, selv om 1980-kohorten hadde en tendens til å skåre lavere ved midten av 20-årene.

Resultatene fra denne studien gir et betydelig bidrag til vår forståelse av utviklingen av HRLK, subjektive helseplager og psykisk helse hos dagens voksne som er født ekstremt for tidlig. Til tross for den begrensete størrelsen på kohortene og at deltakerne kanskje ikke fullt ut representerer dagens for tidlig fødte individer, er funnene viktige. Det ble observert både bedring over tid, men også vedvarende forskjeller i gruppen født ekstremt for tidlig sammenlignet med kontrollgruppen. Deltakerne som bare er i midten av tjueårene og trettiårene, har de et betydelig liv foran seg, og derfor viktig å kartlegge.

Personalia

Merete Røineland Benestad har bachelorgrad i sykepleie og mastergrad i barnesykepleie fra Høgskolen på Vestlandet. Doktorgraden hennes ble gjennomført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, med finansiering fra Helse Vest. Hovedveileder for doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Bente Vederhus og medveileder professor Jorunn Drageset. Som stipendiat har hun vært tilknyttet forskningsgruppene WestPaed Research og Helsevitenskap og Erfaringsforskning.