Økolandsbyen i bærekraftsdalen: En etnografisk studie av fellesskap og sted i Hurdal økolandsby og Hurdal kommune
Main content
Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2024.
Av: Melania Iselinn Edvardsen
Veileder: Professor Cecilie Ødegaard
Denne masteroppgaven er basert på et etnografisk feltarbeid fra 2021 i Hurdal økolandsby og Hurdal kommune. Oppgaven utforsker hvordan og hvorfor mennesker som ønsker å leve mer bærekraftig liv tiltrekkes en økolandsby, og hvordan en økolandsby kan ha påvirkning på kommunen den er etablert i og menneskene som bor der. Ut ifra det etnografiske materialet, innhentet gjennom observasjon, gode samtaler og deltakelse i hverdagslivet i økolandsbyen og bygda, kom det frem at valget om å flytte til Hurdal økolandsby kunne knyttes til et ønske om likhet og fellesskap med andre. Men det kom også frem at de som bodde utenfor økolandsbyen både hadde negative og positive opplevelser av økolandsbyens etablering og økolandsbybeboerne. Flere opplevde at økolandsbyen endret bygda på en måte de var usikre på om var ønskelig. Mens andre opplevde økolandsbyen som et positivt bidrag til kommunen og bygda. I denne oppgaven blir derfor teorier om fellesskap og sted viktige for å kunne tolke og analysere beboerne i og utenfor Hurdal økolandsbyen sine opplevelser av økolandsbyen.
Oppgaven kan anses som et bidrag til antropologisk forskning på økosamfunn og bærekraftige boligprosjekter, men den bidrar også til eksisterende litteratur om det å gjøre antropologisk feltarbeid “hjemme”, litteratur om utopia og heterotopia, og litteratur om bygdeutvikling. For videre forskning vil det være interessant å utforske hvordan fremtiden til økolandsbyen, bygda og kommunen ser ut, da Hurdal økolandsbyen skal ekspandere. Vil en større økolandsby med flere beboere ha påvirke fellesskapet blant de som allerede bor der? Vil ekspansjonen bidra til å bevare bygda, i så fall til hvilken pris?
