Naturlige utslipp av olje og gass i Nordsjøen hver dag

I juratiden, da dinosaurene levde, dannet det seg leirelag i havet som senere ble begravd til flere kilometers dyp. Disse leirelagene har over lang tid blitt varmet opp og har gjort Nordsjøen til et av områdene i verden med mest olje og gass. Norges oljeeventyr som har gjort oss til et av verdens rikeste land, er anslagsvis kun 2 % av all oljen som har blitt dannet i Nordsjøen. Resten har sivet ut naturlig i Nordsjøen over millioner av år.  

Det naturlige utslippet av olje i havet reiser flere viktige spørsmål. Siver det fortsatt ut olje og gass i dag? Hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Professor ved Universitetet i Bergen, Christian Haug Eide, er en av de som skal undersøke det naturlige hydrokarbonutslippet nærmere. Eide er spesielt opptatt av hvor denne oljen kommer fra. 

-    Det blir viktig å ta prøver av disse hydrokarbonene, slik at vi kan finne ut hvor de er dannet. Det har mye å si for hvilken vei de har tatt under bakken, og hva dette vil si for CO2-lagring. Lekker det ut hydrokarboner, kan det også lekke ut CO2 om man lagrer det i samme område. Det er ikke lovlig å lagre CO2 på steder der det kan lekke ut, sier Eide. 
 

InFluSe-prosjektet skal blant annet benytte forskningsskipet G.O. Sars og et multistråleekkolodd for å undersøke olje og gass lekasjonene nærmere.

Foto/ill.:

Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Eide leder forskningsprosjektet “InFluSe - Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage” som nylig har fått 16 millioner igjennom Forskningsrådet, samt 4 millioner fra Equinor og Vår Energi for å undersøke oljeutslippene nærmere. 

-    Dette prosjektet vil gi banebrytende innsikt i Nordsjøens komplekse geologi og økologi, og kan bidra til bedre forvaltning av både olje- og gassressurser og fremtidige CO2-lagringsprosjekter. Det er tydelig at det er mange som mener dette er viktig å finne ut av, for her har vi med alt fra Equinor og Vår Energi, til sokkeldirektoratet, Havforskningsintuttet og Bellona, sier Eide.

Oppdaget gjennom satellittbilder

Satellittbilder tatt med radar fra den sørlige Nordsjøen viser tydelig at det pipler opp olje fra bestemte steder på havbunnen. Disse oljeflakene brytes ned av marine mikroorganismer i løpet av få dager. Geologiske undersøkelser indikerer at oljen følger spesifikke ruter fra Nordsjøen og ut i hele Nordsjøbassenget. Dette skal undersøkes nærmere med blant annet tokt på skip og miniubåt. 

-    Ved å dra på tokt med forskningsskip og dykke ned med miniubåt skal vi samle inn seismiske data, og kartlegge hvor mye olje og gass som lekker ut. I tillegg skal vi ta prøver og undersøke dyrelivet rundt disse oppkommene nærmere, sier Eide. 

For forsker Elin Sørhus ved Havforskningsinstituttet er konsekvensene av oljelekkasjene og hvordan livet i havet påvirkes, spesielt interessant. 

-    Økt naturlig lekkasje av olje og gass kan få alvorlige konsekvenser for lokale fiskebestander som gyter og lever i området. Slike lekkasjer kan forringe habitatet til stasjonære arter som tobis, som tilbringer store deler av livet nedgravd i sanden, sier Sørhus. 

Kartleggingen av miljøet er også viktig for å få forstå utviklingen av livet rundt lekkasjene. 

-     Voksen fisk og egg er avhengige av et oksygenrikt miljø for god overlevelse. I tillegg har olje en svært negativ effekt på utviklingen og hjertefunksjonen til fiskeegg og larver, sier Sørhus. 

Tobisen graver seg ofte ned i sandbunnen med den spisse underkjeven sin.

Foto/ill.:

Erling Svensen/Havforskingsinstituttet