UiB-forskning ble fremhevet som «må-leses»-artikkel av anerkjent utenlandsk universitet

Det var i mars i år artikkelen «Alienation in the Teaching Hospital: How Physician Non-Greeting Behaviour Impacts Medical Students’ Learning and Professional Identity Formation» ble publisert i Perspectives on Medical Education (PME). Studien var så interessant for John Hopkins University School of Medicine at de kåret artikkelen til månedens «must read»-artikkel.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse av miljøet rundt John Hopkins University School of Medicine. De har et sterkt navn innen det vi kaller for MedEd (medical education, red anm.), og består av mange dyktige forskere innen faget medisinsk utdanning, sier Knut Eirik Ringheim Eliassen.

Eliassen er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunn, og en av forfatterne bak artikkelen. Han forklarer at forskere ved John Hopkins leser gjennom det nyeste som kommer ut innen fagfeltet før de velger ut tre-fire artikler hver måned som de anbefaler andre forskere å lese.

– Mange som forsker på medisinsk utdanning følger anbefalinger fra John Hopkins, fordi de har som policy å velge artikler som forteller noe nytt og banebrytende om faget. 

Han synes det er en fin måte å få oppmerksom rundt en interessant studie.

– Dette er jo ikke noe vi har søkt på eller bedt dem om å gjøre, men de har rett og slett lest artikkelen og funnet den så interessant at de ønsker å spre den videre til alle i det internasjonale fagmiljøet. 

Medisinsk utdanning er et forholdsvis lite fagfelt innen medisinsk forskning. Mange av forskerne har bakgrunn fra pedagogikk eller medisin, men sjelden fra begge. John Hopkins er i dette landskapet et samlende miljø som mange lytter til. 

Knut Eirik Ringheim Eliassen

Foto/ill.:

Ricky Heggheim

Oppfølging av studien om skam

Forskergruppen bak denne studien har gjennom intervju med fjerde- og femteårsstudenter ved Universitetet i Bergen sett på hvordan studentenes læring påvirkes av manglende hilsning og anerkjennelse på praksisplassen.

– Denne studien er en oppfølger til en tidligere studie der tema var opplevelse av skam blant medisinstudentene som var i praksis på sykehus. Forfatterne oppdaget at det særlig var en type situasjon som pekte seg ut som utløste skam og andre negative følelser, og det var måten studentene ble møtt på da de kom til en ny avdeling for å være i praksis. 

Eliassen forteller at det var flere som opplevde å ikke bli møtt første dag på ny avdeling. Noen opplevde å bli møtt på en ufin måte, ignorert eller oversett, og fikk dermed en veldig dårlig start på praksisoppholdet sitt. 

– Resultatene i den første studien trigget oss til å gå gjennom samme materiale en gang til. Denne gangen har vi kun konsentrert oss om det første møtet mellom student og praksisavdelingen. Hva skjer med studenten når den som skal være praksisveileder lar være å hilse på deg? Hvilke psykologiske fenomener opptrer når man som student skal sette teori i praksis med ekte pasienter, og bli møtt av en veileder som ikke tar deg inn i felleskapet med andre leger i en sykehusavdeling? Det var slik vi kom fram til begrepet «Non-greeting behaviour» (se faktaboks for forklaring).

Opplevelsen av å ikke føle seg velkommen

Det studien viser er at hvis studentene ikke opplever å føle seg velkommen i den avdelingen de er i praksis, så kommer de ikke i en posisjon hvor de kan lære. Da går de rundt på arbeidsplassen og er opptatt av hvorfor de ikke får delta i felleskapet, hvorfor legene ignorerer dem, i stedet for at de kan komme i en posisjon hvor det faller dem naturlig å tilegne seg kunnskap gjennom det å være nysgjerrig og kunnskapssøkende. 

– Vi har ingen indikasjoner på at dette er bevisst ment av praksisveilederne, men det hindrer ikke at studenten oppfatter seg selv som «ikke-verdig», og dermed ikke kommer i en posisjon der de kan lære, sier Eliassen. 

Studentene forteller at de ikke tør å stille enkle spørsmål til praksisveilederen, og ikke tør å snakke med pasientene fordi de opplever at de ikke er blitt introdusert for pasienten. 

– Det blir ukomfortabelt for studentene å snakke med pasienter som ikke vet hvem de er, sier Eliassen.  

Her er det travelt, men heng på, du er med meg i dag.

Hva kan gjøres?

En plausibel forklaring på hvorfor det er slik, er at mange av legene som tar imot studentene har det svært travelt, og dermed nedprioriterer rollen sin som studentveileder. Derfor er det viktig at ikke bare legene selv, men alle i miljøet er klar over at det å ta imot studentene i praksis er en svært viktig oppgave for en lege. Det må prioriteres, ikke bare av den enkelte legen, men også av ledelsen på sykehusene. 

Det mener Eliassen, som etterlyser at sykehusledere tar mer ansvar for studentenes læring.

– De som leder avdelingene på sykehusene må tydelig vise at studentene blir prioritert, og ikke prioriteres vekk når legene ikke har tid til alt. 

Han ønsker også å høre hvordan legene selv opplever rollen sin som studentveileder.

– Nå har vi hørt historiene fra studentene. Et mulig neste trinn er å snakke med travle leger i sykehus om hvordan de opplever det å ha rollen som veileder for medisinstudenter. Vi vet at svært mange av dem ikke har hatt kursing eller utdanning i det å være studentveileder, og at en del av dem ikke vet at de har ansvar for en student før den dagen studenten møter opp. Det gir både studenten og veilederen et dårlig utgangspunkt for oppholdet, sier Eliassen. 

Han forteller at hovedbudskapet er å bevisstgjøre praksisveilederne om hvor lite som skal til for at praksisoppholdet blir meningsfullt og lærerikt for studenten.

– I stedet for avvisning kunne vi ønske at legen bare sa «Her er det travelt, men heng på, du er med meg i dag.» Håpet er at studien vil bidra til å gjøre legene mer oppmerksomme på at måten de tar imot en student på spiller en enorm rolle i hvordan praksisoppholdet blir til slutt. En litt bedre velkomst og litt mer høflighet fra veileder kan faktisk være nok til at studenten får en meningsfull læringsperiode.