Forskningsassistent ved Fafo

Hvor og med hva jobber du nå?

Nå jobber jeg i Fafo, et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Fafo driver for det meste med oppdragsforskningen, som vil si at prosjektene våre finansieres av oppdragsgivere som ønsker seg kunnskap om et bestemt tema. Dette kan være offentlige institusjoner (departementer, direktorater) eller andre organisasjoner (fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, bedrifter, etc.). Jeg hører til en forskergruppe som driver med arbeidslivsforskning, og jobber til daglig med ulike typer datainnsamling, analyse og rapportskriving.

Hva er det beste og det mest utfordrende med jobben din?

Det beste: Jobben er veldig lærerik. Her får jeg mulighet til å fortsette med samfunnsforskningen som jeg fikk sansen for gjennom studiet, og lære av dyktige og erfarne kolleger. Fafo har en rimelig flat struktur, og vi ferskingene får tidlig et selvstendig ansvar for de ulike delene av prosjektgjennomføringen. Det jeg liker godt med oppdragsforskningen er at det innebærer mye samarbeid, og at forskningen er virkelighetsnær. Dette er kunnskap som er etterspurt av noen, og som skal brukes til noe.

Mest utfordrende: En annen side med oppdragsforskningen er at det er et visst tids-og arbeidspress som følger med. Man er som regel involvert i flere prosjekter samtidig, forholder seg til flere oppdragsgivere og ulike team, og å sjonglere dette slik at man alltid har en passelig arbeidsmengde kan være krevende til tider. Det stiller krav til prioriteringsevnen, og for de fleste medfører det at man til tider har innspurter av den typen de fleste kjenner igjen fra studietiden.

På hvilken måte drar du nytte av utdannelsen din ved Sampol i jobbsammenheng?

Jeg har stor nytte av den utdannelsen jeg har fått på Sampol. Spesielt masterprogrammet ved Sampol er veldig akademisk innrettet, og jobben som forskningsassistent innebærer både å gjennomføre og forholde seg til forskning hele tiden. På Sampol får man mengdetrening i å lese akademiske artikler og samle kunnskap. Dette blir en verdifull egenskap i en jobb som innebærer å sette seg inn i nye tema, siden oppdragsforskningen iblant kan medføre at man må utenfor den akademiske komfortsonen.

Opplever du at utdannelsen din har gitt deg kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Absolutt! Her kan jeg gjenta poenget over, om evnen til å forstå forskning, sette seg inn i nye temaer og systematisere eksisterende kunnskap, som blir relevant i flere og flere deler av arbeidsmarkedet. Dessuten er metodeopplæringen, spesielt i statistikkprogrammet R, gull verdt.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?

Som masterstudent får man gjerne en ganske god oversikt over forskningen som foregår på universitetene, men instituttsektoren kan kanskje kjennes litt fjernere. Jeg vil anbefale alle studenter som kunne tenke seg å jobbe videre med forskning, å orientere seg i den. For meg som skrev master om arbeidslivspolitikk var Fafo et naturlig sted å søke, men i denne sektoren finnes det fagmiljøer innenfor mange av de temaene sampol-studenter er opptatt av. Masteroppgaven innebærer en spesialisering som gir deg en spisskompetanse, og min erfaring er at forskningsinstituttene er veldig interessert i å knytte til seg nyutdannede statsvitere som har kjennskap til de temaene de jobber mye med.

Hvordan opplevde du tiden din som Sampol-student?

Jeg elsket å studere sammenlignende politikk. Selve faget ga en bedre forståelse av det som skjer i verden, Bergen sentrum som studiested er vanskelig å toppe, og spesielt på masteren hadde jeg stor glede av det sosiale miljøet rundt lesesalen på Sofie Lindstrøms hus. Dette studiet er lett å anbefale, og det gjør jeg også ofte.