12 millioner til historien om laks, bærekraft og Norges rolle i Chile

Prosjektet DARKLAX – The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030) har kommet gjennom FRIPRO-nåløyet hos Forskningsrådet og vil motta 12 millioner NOK over tre år. Prosjektet er svært tverrfaglig, og skal se på lakseoppdrett i Chile fra en rekke ulike perspektiver. Målet er å vise hvilke konsekvenser framveksten av lakseindustrien har hatt og har, både for økonomi, samfunn, miljø, natur og for laksen selv.

FRIPRO er Forskningsrådets støtteordning for grunnleggende og anvendt forskning som er nysgjerrighetsdreven og dristig.

Ernesto Semán ved Institutt for fremmedspråk har stått for søknaden og skal lede prosjektet alene, men vil knytte til seg andre forskere på en rekke fagområder: marinbiologer, veterinærer, havforskere og miljøhistorikere, både i Norge og internasjonalt. Ernesto er historiker, født og utdannet i Argentina, men har bodd 20 år i USA. Han har jobbet som forsker, som politisk attache og rådgiver for den argentinske regjeringen, som journalist og har utgitt flere bøker, inkludert romaner.

Hvorfor et prosjekt om lakseoppdrettets historie?

Ernesto tar velvillig imot oss på kontoret sitt, sammen med den enda mer velvillige border collien Pelusa, oppkalt etter fotballspilleren Maradonas kjælenavn som barn.

På spørsmål om hvorfor i all verden en førsteamanuensis på Institutt for fremmedspråk vil bruke tre år på et forskningsprosjekt om lakseoppdrett, svarer Ernesto at lakseoppdrett er en viktig del av både Chiles og Norges historie. Lakseoppdrett spiller en stor økonomisk rolle i begge land – begge steder er industrien den nest største, bare slått av kobber i Chile og olje og gass i Norge. Akvakultur, med lakseoppdrett som flaggskip, er også den raskest voksende matindustrien i verden.

For ham er lakseindustrien et sted der mange interesser og spørsmål møtes: Hvordan skaffe nok mat til verdens befolkning? Hvordan forholder vi oss til naturen rundt oss? Hvilke konsekvenser har teknologien vi bruker i utnyttelsen av naturressurser for kloden vi bor på? Og ikke minst: Hva betyr bærekraft? Bærekraft for hvem – mennesket eller naturen? 

Fortellingen om det store lakseeventyret

I historien om lakseoppdrett i Chile har Norge spilt en stor rolle, både som forbilde, med sitt image knyttet til positive verdier som demokrati, konfliktløsing, velferd, ren natur osv, og helt konkret: Oppdrettsselskaper i Chile dro til Norge for å studere hvordan lakseoppdrett foregikk der.

Etter hvert kom også norske oppdrettsselskaper som Cermaq og Marine Harvest (nå Mowi) til å stå for store deler av lakseproduksjonen i Chile. Der var forholdene gunstige, siden regulering og regelverk var langt mer liberale enn i Norge, noe som blant annet førte til mange dødsfall blant ansatte ved anleggene, en skyhøy bruk av antibiotika og utallige lakserømminger.

Dette var noe av bakgrunnen for protestene det norske kongeparet ble møtt med under besøket i Sør-Chile i 2019. Også Statkrafts utbygginger i chilenske områder som urbefolkningen anser for hellige, har gjort Norge lite populært i sør.

I Chile var fiskeoppdrett i utgangspunktet knyttet til mange positive mål: Produksjon av mer næringsrik mat, hindring av overfiske og økte eksportinntekter. Industrien førte til en stor bedring av levevilkårene i utkantstrøk som ellers hadde slitt med arbeidsløshet og fattigdom. Men velferden kom med en pris - ikke minst for naturen.

Hva med laksen?

Ernesto ønsker også å gi laksen en stemme i denne historien. I Latin-Amerika er laksen en fremmed art som ikke fantes før lakseoppdrettet introduserte den. I prosjektet vil blant annet analyse av øresteiner hos rømte laks bidra til å kartlegge fiskens vandringer, leveforhold, alder og mye mer. Mange av forholdene i områder dit rømte fisk har funnet veien, har livsvilkår som er helt uegnet for laks på grunn av varme, forurensing etc.

I tillegg vil genetiske tester kunne dokumentere hvor laksen opprinnelig kommer fra, som USA og Norge.

Med utgangspunkt i enkelteksemplarer av laks skal informasjon samles i et digitalt arkiv som kan dokumentere ulike sider ved lakseoppdrett i Chile. Hvordan industrien har endret laksen i seg selv, til en fisk som er ganske annerledes enn utgangspunktet, er også et spørsmål som vil bli belyst.

Formidling

Ernesto er opptatt av at historien om lakseindustriens framvekst skal peke vei for framtiden. Lakseoppdrett har komplekse og omfattende konsekvenser for mennesker, samfunn og natur som det er viktig å belyse og diskutere. Planene er at DARKLAX skal formidle sine funn blant annet i en monografi, to konferanser, en dokumentar og en doktorgrad.