Når immunforsvaret angriper lillehjernen

Kreft kan forårsake skader på organer andre steder i kroppen enn der kreftsykdommen startet. Vanligvis skyldes dette spredning av kreftceller fra svulsten. I sjeldne tilfeller kan skaden oppstå på grunn av en autoimmun reaksjon hvor kroppens immunforsvar angriper kreftcellene, men også helt friske celler. Dette kalles paraneoplastisk syndrom. Paraneoplastisk cerebellær degenerasjon (PCD) rammer hovedsakelig kvinner med underlivskreft eller brystkreft og forårsaker skader på lillehjernen. Dette fører til tap av koordineringsevnen noe som resulterer i balanseproblemer, talevansker, synsforstyrrelser, og tygge- og svelgevansker. Disse pasientene har ofte Yo-antistoff i blodet og ryggmargsvæsken. Dette antistoffet binder til en gruppe proteiner kalt cerebellær degenerasjonsrelaterte (CDR) proteiner.

Vi vet veldig lite om de biologiske egenskapene til CDR proteinene, noe som gjør det vanskelig å forstå de underliggende mekanismene som bidrar til PCD. Dette doktorgradsarbeidet har brukt genmodifiserte kreftceller til å kartlegge hvilke funksjoner CDR proteinene har i eggstokkreft. Våre resultater tyder på at CDR2L påvirker ribosomfunksjonen, noe som igjen påvirker kreftcellene sin evne til å produsere proteiner og dermed evnen til å dele seg. CDR1 påvirker kreftcellene sin evne til å feste seg til underlaget og til andre celler, en egenskap som er viktig for at kreftceller skal spre seg.

Eksosomer er små blærer som cellene skiller ut i blodet. De inneholder blant annet mikro-RNA som kan bli tatt opp av andre celler og dermed påvirke hvilke gener som blir uttrykt. Endret innhold av mikro-RNA har blitt funnet i eksosomene til pasienter med ulike former for kreft og nevrodegenerative sykdommer. Som del av dette doktorgradsarbeidet fant vi at pasienter med eggstokkreft og PCD har en annen sammensetning av mikro-RNA i sine ekosomer sammenlignet med kreftpasienter uten PCD. Dette tyder på at mikro-RNA kan være en medvirkende faktor til sykdomsmekanismene i PCD.

Personalia

Eirik Tveit Solheim (f. 1994) har studert ernæring (B.Sc.) og biomedisin (M.Sc.) ved Universitetet i Bergen. Fra 2018 har han arbeidet på Nevroimmunologisk Forskningslaboratorium ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra klinisk institutt 1 (K1) ved Universitetet i Bergen med professor Christian Alexander Vedeler som hovedveileder og PhD Cecilie Totland og PhD Fiona Dick som bi-veiledere.