KODEM og European Social Survey (ESS) på UiBs forskningsinfrastrukturdag
7. februar arrangerte UiB forskningsinfrastrukturdag for å sette søkelyset på viktigheten av forskningsinfrastruktur for å bygge og beholde internasjonalt ledende forskningsmiljøer. KODEM - Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett i Norge og European Social Survey (ESS) delte stand, og var de eneste representantene fra det Samfunnsvitenskapelig fakultet.
Main content
Kickoff for KODEM
I september 2024 fikk UiB tidenes beste gjennomslag for infrastruktur da Forskningsrådet besluttet å bevilge 1,3 milliarder til 20 hovedprosjekter og 8 forprosjekter. Av disse mottok KODEM - Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett i Norge, rundt 50 millioner og status som nasjonal forskningsinfrastruktur. KODEM ledes av Professor Elisabeth Ivarsflaten ved Institutt for politikk og forvaltning.
Arrangementet startet med åpningstaler fra Rektor Margareth Hagen og Områdedirektør Benedicte Løseth fra Forskningsrådet, som diskuterte forskningsinfrastrukturens betydning for fremragende forskning. Dagen inkluderte stands, panelsamtaler og presentasjoner av nasjonale infrastrukturer, der blant annet Elisabeth Ivarsflaten presenterte KODEM.
Elisabeth Ivarsflaten presenterer KODEM på UiB sin forskningsinfrastrukturdag.
UiB har det nasjonale ansvaret for den store europeiske samfunnsundersøkelsen
Sammen med KODEM, stod European Social Survey (ESS) på stand. ESS er en stor tverrnasjonal spørreundersøkelse, som kartlegger stabilitet og endringer i sosiale forhold i Europa, og tar for seg europeeres holdninger til politikk, helse, medier, samfunn og religion. ESS er en del av EUs storsatsninger, og i fjor feiret ESS 10 år som en ERIC (European Research Infrastructure Consortium). ESS er derfor en viktig infrastruktur som Norge deltar i, og sammen med flere andre norske aktører er Norge også sterkt involvert i den europeiske forskningsinfrastrukturen.
I 2019 overtok UiB ansvaret for å gjennomføre ESS i Norge fra NTNU, og nå er det professor II, Sveinung Arnesen, ved Institutt for politikk og forvaltning, som er nasjonal koordinator (Arnesen er også Forsker I ved NORCE). ESS driftes fra DIGSSCORE (Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet), som også koordinerer KODEM.
Viserektor ved UiB, Gottfried Greve (til venstre) og områdedirektør Benedicte Løseth (til høyre) fra forskningsrådet og, er fornøyd med dagen. KODEM og ESS Norge er begge finansiert av forskningsrådet.
Viste frem ny data
På standen fikk deltakerne se hvordan holdninger til økonomi og regjering ofte henger sammen over tid, samtidig som de fikk se nordmenns holdninger til økonomi og regjering i et europeisk perspektiv.
Figur 1- Gjennomsnittlig tilfredshet med økonomien i Norge og resten av Europa basert på vektede tall. Rangert etter vektet gjenomsnitt i runde 11 (2023). Kilde: European Social Survey runde 1-11 (2002-2023).
Figur 2- Gjennomsnittlig tilfredshet med regjeringen i Norge og resten av Europa basert på vektede tall. Rangert etter vektet gjennomsnitt i runde 11 (2023). Kilde: European Social Survey runde 1-11 (2002-2023).
Grafene fra ESS som viser gjennomsnittlig tilfredshet med økonomien (figur 1) og regjeringen (figur 2) i Europa, indikerer at nordmenn generelt sett er mer tilfreds sammenlignet med andre europeiske land, både med økonomien og regjeringen. Rangeringen på høyre side av grafene viser plasseringen fra den nyeste runden, runde 11, der Norge ligger på 3. plass både for tilfredshet med økonomien og regjeringen. Sveits har jevnt over høyere nivåer av tilfredshet, mens nederlenderne er mer tilfredse med økonomien enn nordmenn. Irland har også klatret opp og forbigått Norge i den nyeste runden, og er mer tilfreds med regjeringen enn nordmenn.
Selv om Medborgerpanelet har samlet inn data på en annen måte enn ESS, kan man se tendenser som gjenspeiler de samme trendene. Grafene viser prosentandelen som har et positivt syn på økonomien i Norge (figur 3) og hvor mange som er tilfredse med regjeringen (figur 4), delt opp etter regjeringen Solberg og regjeringen Støre.
ESS-grafene viser at de fleste europeiske land opplevde en nedgang i tilfredsheten med økonomien fra 2018 til 2020, som var starten på koronapandemien. Denne nedgangen var imidlertid mindre markant i Norge og Sveits, mens Norge derimot opplevde en større nedgang fra 2020 til 2023.
De samme tendensene kan vi se dersom vi zoomer inn og ser på data fra Medborgerpanelet. Interessant nok hadde nordmenn et mindre positivt syn på økonomien under koronapandemien, samtidig som tilfredsheten med regjeringen økte. Dette fenomenet kalles gjerne "samling rundt flagget" (rally around the flag), hvor befolkningen samler seg rundt myndighetene i krisetider.
Figur 3- Prosentandelen som har et positivt syn på økonomien i Norge basert på vektede tall. Kilde: Norsk medborgerpanel.
Figur 4- Prosentandelen som er tilfreds med regjeringen i Norge basert på vektede tall. Kilde: Norsk medborgerpanel.
Ny data og Stoltenberg-effekten
I årene etter koronapandemien ser man imidlertid at både tilfredsheten med økonomien og regjeringen daler, før de begynner å stabilisere seg det siste året. Førsteamanuensis ved Institutt for Politikk og forvaltning, Åsta Dyrnes Nordø, forklarer at nedgangen i tilfredshet delvis skyldes økte renter og generell prisvekst som begge bidrar til at flere opplever å ha en trangere økonomi.
Nå venter forskerne ved KODEM spent på resultatene fra første runde med datainnsamling. En ting Nordø er spent på å undersøke er hvorvidt vi kan observere en Stoltenberg-effekt på nordmenns tilfredshet med regjeringen. Datainnsamlingen startet nemlig akkurat da Stoltenberg ble utpekt som finansiminister i den nye AP-regjeringen. Dataene kommer i løpet av våren, men i mellomtiden kan man ta en titt på de oppdaterte trendene og utforske annet tilgjengelig data på den interaktive trendsiden til Norsk medborgerpanel.
ESS Norges nasjonale koordinator, professor II Sveinung Arnesen ved Institutt for politikk og forvaltning, og Førsteamanuensis Åsta Dyrnes Nordø ved samme institutt, har hatt flere spennende samtaler på standen.
ESS-teamet jobber også kontinuerlig med å gjøre informasjon om ESS mer tilgjengelig for norske brukere, og har derfor nylig lansert en infoside på norsk. På denne siden er relevant informasjon om ESS samlet og tilpasset et norsk publikum.
