Kvalitetssikring av eksamen

I. Habilitet

Økt oppmerksomhet omkring habilitet. Hyppigere og mer selvfølgelige habilitetsvurderinger

 

1. Det gjøres habilitetsvurderinger i alle fall i 3 sammenhenger ved eksamen:

a. ved sammensetning av kommisjoner,

b. ved tildeling av ansvar for å formulere oppgaver, og

c. ved deltakelse i eksamensmøter der oppgavetekster diskuteres.

 

2. Ansvar for habilitetsvurdering

a. Den som fordeler oppgavene i punkt I.1 (fagkoordinator) gjør habilitetsvurderinger.

Kommisjonsforslagene legges fram i et breidere forum.

b. Den enkelte har selv hovedansvaret for å melde mulig inhabilitet til fagkoordinator.

Der det kan stilles spørsmål ved en persons habilitet, bør vedkommende ikke delta.

 

3. Hva kan forårsake inhabilitet?

Inhabilitet kan være forårsaket av tette bånd, positive eller negative, mellom student/stipendiat og dem som skal bedømme deres arbeider, eller mellom medlemmer i samme kommisjon, som bl.a. familieforhold, slektskap, samboer/ekteskap, venneforhold, eller nære faglige eller kollegiale bånd. Habilitet må bedømmes skjønnsmessig.    

 

II. Kvalitetssikre oppgavetekstene

Sikre at oppgavetekstene er så klare og entydige som mulig og at de ligger innenfor det som det er rimelig å forlange innsikter i

 

1. Oppgavetekstene skal kvalitetssikres ved at det holdes et felles eksamensmøte innen hvert fag, der tekstene gjennomgås og bl.a. uklarheter avklares. Eventuelle innholdsmessige endringen må skje i samråd med tekstforfatteren. Formuleringer til obligatoriske oppgaver gjennomgås av minst to faglærere.

 

2. Språklig bearbeiding bør foregå før eksamensmøtet. Den som har ansvar for å formulere oppgavetekster, har også ansvar for at tekstene foreligger i god språklig stand, på begge målføre, eventuelt også på engelsk. For de flerfaglige programmene må deres spesielle utfordringer løses i fellesskap av de involverte.

 

III. Fremme likebehandling i kommisjonene

Etterstrebe størst mulig likebehandling i kommisjonene slik at sensuren blir mest mulig rettferdig

1. Det utarbeides en felles generell sensorveiledning for instituttet, som formidles til alle kommisjoner ved hver eksamen. Her redegjøres det bl.a. for ansvarsfordeling innen kommisjonen, mellom sensor og ekstern/intern sensor. Ved bedømming av masteroppgaver, må det i tillegg til de Retningslinjer for veileder i kommisjonen, masteroppgave som Instituttleder ved AHKR godkjente i oktober 2008, også etableres en felles praksis for hvordan veileder skal høres i kommisjonen, for eksempel slik: veileder møter når kommisjonen kommer sammen og redegjør for aktuelle sider ved studie- og veiledningsforholdet, slik som graden av selvstendighet i studentens arbeid, eventuelle permisjoner og lignende som kan ha hatt innvirkning på progresjonen, hvordan studenten har håndtert uforutsigbare situasjoner (for eksempel vanskeligheter i feltarbeid). Veileder skal ikke signalisere karakter eller karakternivå, eller legge klare føringer for karakterfastsettelsen. Veileder forlater kommisjonsmøterommet før karakterdiskusjonen starter.

2. Eksamenskommisjonene får tilsendt relevante opplysninger som emnebeskrivelser, pensumtilvisinger og eksamensombudsordning sammen med de forskjellige oppgavene. I tillegg kan det utarbeides en mer spesiell sensorveiledning til den enkelte eksamensoppgave.

3. Der det er praktisk gjennomførbart kan det holdes et felles sensurmøte for alle kommisjonene i forkant av kommisjonsmøtene som fastsetter karakterer. I sensurmøtet kan eventuelle uklarheter tas opp, og det etableres nødvendig fellesforståelser av oppgavetekster, vekting mellom deloppgaver, krav for å oppnå bestemte karakterer osv.

4. Det bør utarbeides felles rammer for muntlige eksamener ved instituttet, bl.a. om hva muntlig kan dreie seg om, tidsramme for de ulike muntlige eksamenene osv.

 

IV. Ved uenighet eller usikkerhet i kommisjonene

Det etableres fagspesifikke eksamensombud for å løse eventuell uenighet eller usikkerhet i kommisjonene om karakter eller karakternivå, og særlig for å sikre at grensen for stryk settes på tilsvarende måte i de ulike kommisjonene. Eksamensombudet kan ha ulike utforminger. Fagkoordinator utpeker ombudet.

 

V. Ved mistanke om fusk

1.  Forutsetninger

a.  Opplæring. Det forutsettes at det på hvert nivå i studiet er undervisning og relevant
pensumlitteratur om forskningsetiske normer for akademisk oppgaveskriving.

b. Egenerklæring. Det forutsettes at det leveres egenerklæring om eget selvstendig
arbeid etc ved innlevering av den aktuelle oppgavebesvarelsen.

 

2.  Hvor henvender man seg?

Ved mistanke om fusk henvender ekstern/intern sensor seg til instituttleder, som vurderer saken sammen med den aktuelle fagkoordinatoren. Det kan også søkes råd hos Forskningsetisk utvalg ved AHKR. Instituttleder leverer enten saken tilbake til eksamenskommisjonen for sensur og karaktersetting, eller leverer den videre som fuskesak til fakultetet for videresending til klagenemnda.

 

VI. Hva regnes som fusk?

Som fusk regnes bevisst uredelige handlinger som tar sikte på å føre folk bak lyset med hensyn til hvordan data eller tekst er etablert. I noen tilfeller kan det være vanskelig å trekke grensen mellom på den ene siden det bevisste juks og på den andre siden dårlig faglig handverk eller hjelpeløshet. Det vil alltid være et element av skjønn i vurderingen av spørsmål om fusk. Det er viktig å være bevisst dette skjønnet. Det er nødvendig å gjøre helhetsvurderinger i hvert tilfelle der det er snakk om fusk eller mistanke om fusk. For eksempel vil det ved spørsmål om plagiat være uheldig hvis det i utgangspunktet settes en fast prosentsats for hvor stor mengde avskrift som skal kvalifisere til betegnelsen fusk 

 

Eksempel på handlinger som regnes som fusk:

1. å fabrikkere data

2. å forfalske data

3. å plagiere, det vil si å ta stoff fra andres arbeider og utgi det som sitt eget. Det kan gjelde tekst, data, ideer, begreper, hypoteser, teorier, tolkninger, design m.m., inkludert nesten-avskrift og oversettelse. Det regnes også som plagiat dersom en henviser til et annet arbeid tidlig i egen tekst, og deretter gjør omfattende bruk av det uten videre henvisninger.

4. bevisst å nytte metoder eller data selektivt eller modifisert, for dermed å oppnå at resultatene passer bedre til en teori eller hypotese

5. bevisst å framstille andres arbeider feilaktig

6. bevisst å destruere datamateriale for å hindre etterprøving (veid mot personvernhensyn og spørsmål om anonymisering), betryggende arkivering etc

 

Eksempel på dårlig faglig handverk (sjusk), som er kritikkverdig, men som ikke regnes som fusk: å slurve i føringen av henvisninger og litteraturliste. Det må tilstrebes å gi mest mulig nøyaktige henvisninger til den litteraturen som brukes.

Mens eksamenskommisjonen ved skjellig grunn til mistanke om fusk ikke setter karakter, men leverer besvarelsen til vurdering hos instituttleder/klagenemnd (se V.2), behøver kommisjonen i en opplagt sjuskesak ikke levere inn besvarelsen. I slike saker gir kommisjonen trekk i karakteren, alt etter hvor omfattende sjusket er.

 

Utarbeidet av den forskningsetiske komiteen ved AHKR. Godkjent av instituttleder, 5. mai 2009 etter behandling i instituttrådet.