Hva kan du bli?

Samfunnsøkonomer arbeider ofte med analyse- og utredningsoppgaver, men vi finner dem også innen forskning og undervisning, som journalister, valutahandlere eller innen formuesforvaltning i finansinstitusjoner. Mange går etter hvert inn i ledende stillinger - i næringslivet eller i offentlig forvaltning. En del arbeider utenlands, særlig i internasjonale organisasjoner, i utviklingshjelp og i utenrikstjenesten.

Innen privat næringsliv arbeider mange i banker og andre finansinstitusjoner, i de største industri- og oljeselskapene og i konsulentfirmaer. I staten er det særlig mange samfunnsøkonomer i departementene (der de ofte arbeider i nær kontakt med den politiske ledelsen), i Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og ved universiteter og høyskoler.

Lenger ned på siden finner du vitnesbyrd fra tidligere studenter som forteller om jobben sin, hvordan de bruker utdanningen i arbeidet og hvordan studietiden på samfunnsøkonomi var.

Det finnes en rekke utdanninger i økonomi av ulik varighet og med forskjellig innhold. Samfunnsøkonomistudiet er et fagstudium som gir mulighet for spesialisering og fordypning i økonomi på høyt nivå. Det legges stor vekt på grundig skolering i metode og analyse. Andre økonomistudier gir i større grad økonomisk-administrativ allmennutdanning.

Samfunns- og siviløkonomer har mye felles. De studerer flere av de samme fagene og finnes til dels i samme typer jobber. Siviløkonomutdanningen gir en bredere administrativ utdanning med mer vekt på bedriftsøkonomiske redskapsfag som for eksempel regnskap og organisasjonsfag. Samfunnsøkonomistudiet legger mer vekt på å analysere hele samfunnsøkonomien og samspillet mellom markeder. Men også i samfunnsøkonomi er en opptatt av forhold som er viktige for styring og strategier i enkeltbedrifter.