La lucha por la madre tierra.

Veileder: professor Edvard Hviding

I denne oppgaven ser jeg på de prosesser som i dag er med på å (re)produsere et landskapet av zonas de conflicto (konfliktsoner) i Colombia. Et landskap preget av den langvarige konflikten mellom gerilja, regjeringsstyrker og paramilitære, derav benevningen zonas de conflicto. Forestillinger om fare bidrar til å (re)produsere et ”vilt” landskap av terror og død. Samtidig fremmer regjeringen et annet ”bilde” av et landskap fullt av naturressurser og profittmuligheter for den som vil investere. Her skapes forestillinger om et kapitalismens grenseland samtidig med et mørkt voldelig grenseland. I disse rurale områdene fulle av naturressurser og muligheter, befinner urbefolkningens territorier seg. Det andre hovedmålet med oppgaven er derfor å se på identitetspolitikk i dette konfliktfylte landskapet. Hvordan bruker urbefolkningen sin identitet for å hevde sine rettigheter og hvordan påvirker dette deres forhold til regjeringen og andre grupper? Etter at urfolk fikk sine rettigheter befestet i grunnloven i 1991 ble autentisitet et sentralt tema. Mange urfolksgrupper ble ansett for å være uautentiske og opportunistiske. Tradisjonelle aktiviteter og urfolks forhold til naturen ble brukt for å hevde urfolksidentitet og det ble viktig å kunne vise at de var annerledes en storsamfunnet (dikotomisere). Jeg kommer også inn på ulike perspektiver på konflikten og forholdet mellom regjeringen, urfolk og ”vestlige” NGOs. Dette knytter jeg så opp mot ulike måter å se natur og landskap på.