Instituttets Historie

Veien mot Institutt for politikk og forvaltning

Grunnleggeren av instituttet var professor Knut Dahl Jacobsen som i 1965 var den første professoren innen politisk vitenskap i Norge, nærmere bestemt ved Universitetet i Oslo. Dahl Jacobsen underviste i Oslo noen år før han kom til Bergen i 1969 hvor han etablerte feltet "Offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap". Hans doktoravhandling fra 1964, med tittelen "Teknisk hjelp og politisk struktur", representerte et gjennombrudd i statsvitenskapelig forskning på styrende strukturer i Norge.  Dahl Jacobsen var en av de sentrale entreprenørene og institusjonsbyggerne innenfor feltet til sin død i 1998.

I utgangspunktet var det ingen avdeling ved Universitetet i Bergen knyttet til Offentlig administrasjon og Organisasjonsvitenskap. I stedet utgjorde det en del av Institutt for sosiologi, som på den tiden også omfattet nåværende institutt for sammenliknende politikk, økonomi og informasjonsvitenskap. Informasjonsvitenskap ble en egen avdeling i 1973 og økonomi i 1977. Den opprinnelige paraply-avdelingen ble omdøpt til Institutt for sosiologi og statsvitenskap. I 1980 ble Institutt for Offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap et selvstendig institutt. I 1985 vedtok instituttet å endre navn til Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. I 2022 skiftet Instituttet navn til Institutt for politikk og forvaltning. 

Maktutredningen og Professor Johan P. Olsen

I tillegg til professor Dahl Jacobsen, har professor Johan P. Olsen vært en av de mest innflytelsesrike forskere innen administrasjon og organisasjonsvitenskap siden begynnelsen av 1970-tallet. Olsen var en av forskningsdirektørene bak den første maktutredningen (1972 - 82). Maktutredningen var det viktigste individuelle forskningsprosjekt som genererte empirisk kunnskap om det politisk-administrative systemet for styring i Norge.

Maktutredning prosjektet har blitt beskrevet som et stort sprang i norsk samfunnsvitenskapelig forskning. I 1993 flyttet professor Olsen til Oslo, noen år etterpå ble han professor II ved dette instituttet.

Professor Olsen har bidratt til vårt internasjonale omdømme, og han er en av de mest kjente norske samfunnsvitere. Han har gjort en rekke viktige bidrag til dannelse av konsept og teori innen organisasjonsteori og statsvitenskap. Eksempler inkluderer "garbage can"-modellen (March og Olsen 1976) og ny-institusjonalismen (March og Olsen 1989).

Nyskapende: Statsvitenskap og Organisasjonsteori

Det som er unikt med politikk og forvaltning er kombinasjonen av statsvitenskap og organisasjonsteori. Kombinasjonen av generell statsvitenskapelig teori med vekt på offentlig forvaltning og offentlig politikk og teorier om organisatorisk atferd var en viktig faglig nyskapning da feltet ble opprettet; det var uvanlig både i Norge og internasjonalt. Det har imidlertid vært en fruktbar fusjon, som flere universiteter og regionale høgskoler i Norge siden har etterlignet. Instituttet har oppnådd en stabil posisjon nasjonalt både i form av antall uteksaminerte kandidater og forskningsresultater.