Den nye serbiske makteliten i Prijedor, Republika Srpska, Bosnia og Hercegovina

Av: Damir Muric
Veileder: Førsteamanuensis Tone Bringa

Sytten år har gått siden Dayton-avtalen endte den bosniske krigen. Avtalens bestemmelser bekrefter, formelt sett, staten Bosnia og Hercegovina. Samtidig med dette bekrefter avtalen også splittelsen av landet i to politiske og til en viss grad lovgivende deler; den serbiske Republika Srpska og den bosnjakisk-kroatiske Føderasjonen.

Denne statsformen har vist seg å være svært vanskelig å bygge, opprettholde og stabilisere. Den nylig oppståtte politiske krisen fra 2011 hvor staten har vært uten en regjering i over ett år, er et eksempel. I tillegg har den lokale politisk-nasjonalistiske retorikken betraktelig økt. Spesielt har de politiske aktørene i Republika Srpska økt retorikken i retning av en mulig referendum om separasjon fra Bosnia og Hercegovina. Kroatiske nasjonalistiske politikere har likeså begynt å kreve sin egen entitet eller del i Bosnia og Hercegovina. I realiteten er staten Bosnia og Hercegovina fortsatt stort sett et internasjonalt protektorat.

Denne oppgaven baserer seg på fem måneders lang feltarbeid i byen Prijedor som ligger i den nordvestlige delen av Republika Srpska. Målet med oppgaven er å se nærmere på de nye klasseformasjonene i Prijedor som har fulgt sammenbruddet til det kommunistiske systemet i det tidligere Jugoslavia og den siste bosniske krigen. Mitt hovedmål er å belyse hvilke strategier og midler den nye serbiske politiske og økonomiske makteliten i Prijedor anvender for å ”produce certian subjects” (Borneman 1992).

De hovedbegrepene som diskuteres og analyseres i min oppgave er klasse, status, rural og urban opprinnelse samt de tilhørende verdikulturelle utrykk av disse markørene for sosial ulikhet. Et annet viktig tema i oppgaven er å belyse utfordringene knyttet til statsbyggingsprosessen i Bosnia og Hercegovina og hvordan og hvorfor den nasjonalistisk orienterte serbiske makteliten representerer det aller største hinderet for en stabil stat.

Jeg argumenter i oppgaven for at denne nye makteliten har bygget sine maktposisjoner med bakgrunn i krigen og de fleste i denne klassen er direkte knyttet til voldshandlinger i den siste bosniske krigen. Dette er mye av årsaken til at nasjonalistisk politikk basert på frykt, mistenksomhet og usikkerhet mellom de tre største etnonasjoanle gruppene i Bosnia og Hercegovina promoteres av den nye makteliten.

I tillegg til denne politikken jobber den politiske delen av den serbiske makteliten aktivt med å bygge og opprettholde benektelseskulturen knyttet til krigsforbrytelsene som fant sted i Prijedor i 1992. Hovedspørsmålet for oppgaven er: hvordan opprettholder politiske makteliter i RS sine posisjoner?