Innspill til 22. juli-kommisjonen

Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk bidro med foredrag om «Storskalaangrep, myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme». I sitt innlegg påpekte Engene at terrorisme er et sammensatt problem, og at det finnes et større mangfold av aktører og motivasjoner enn det man kan ha fått inntrykk av i tiåret etter 11. september 2001.

For å sette angrepene i Oslo og på Utøya inn i en bredere sammenheng holdt Engene et innlegg med tre tema: storskalaangrep, myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme. Dette ble belyst med utgangspunkt i databaser og statistikk over forekomst av terrorisme.

De siste 50 årene har Europa opplevd et trettitalls store terroraksjoner, med et tap på ti eller fler menneskeliv. Flest slike aksjoner var det på 1970- og 1980-tallet. Det har vært et mangfold av grupper og motiver som har stått bak. Fem storskalaaksjoner har kommet fra ytre høyre hold, sist i 1980.

Om vi ser terrorproblemet i Europa i sammenheng over tid så har innenlandsk terrorisme hatt større omfang enn internasjonal terrorisme. Innenlandsk terrorisme har, regnet i antall drepte, også vært mer omfattende enn jihadistisk terrorisme. Regnet i tap av menneskeliv er det separatistisk terrorisme som har dominert den interne terrorismen i Europa, mens terrorisme fra ytre høyre har hatt større omfang enn fra ytre venstre.

Noe voksende bølge av høyreekstrem terrorisme de siste årene er vanskelig å spore ut fra databaser og offisielle tall, men både fra myndighetshold og blant forskere eksiterer det et uavklart grenseland mellom terrorisme og ekstremisme, der høyreekstrem ofte faller utenfor kategorien terrorisme. Det er derfor viktig å huske at politisk vold er et videre fenomen enn terrorisme.

Jan Oskar Engene er førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk.

Les paperet hos 22. juli-kommisjonen.