Ingeniør i Samferdselsetaten, Bergen kommune

Hvorfor valgte du å studere geografi ved UiB?

Det var aldri så mye tvil om hva jeg ville studere, noe med naturen! Jeg var ung og kom rett fra videregående så det var ingen selvfølge at jeg skulle treffe så riktig på første forsøk. Jeg hadde lest meg godt opp på ulike studieretninger, og tenkte at geografi hørtes veldig kjekt ut. Spesielt likte jeg kombinasjonen av samfunn, natur og miljø, og at man etter hvert kunne spesialisere seg i en av fagretningene. Jeg valgte naturgeografi ved UiB.

Hva var det beste med tiden som gegorafistudent?

Det jeg likte spesielt godt med studietiden på geografi var kombinasjonen av inspirerende forelesninger og mye artig praktisk feltarbeid, hvor vi fikk se det vi hadde lest om i bøkene og sett på bilder. Jeg har alltid elsket naturen og det å endelig kunne forstå landskapet på et mer faglig plan var noe av det største utbyttet mitt fra studietiden. Forelesere var svært inspirerende, var alltid engasjerende og oppdatert på de ulike fagfeltene.

Vi studentene på geografi fikk et unikt samhold nettopp fordi vi dro på en rekke feltkurs. Når man bor og lever sammen på turer blir man kjent på en helt annen måte enn gjennom andre «studieaktiviteter». Vi fikk oppleve ulikt landskap både i Vest-, Øst- og Midt-Norge, inkludert feltkurs til Island hvor vi foretok en kvartærgeologisk kartlegging i breforlandet til Solheimajökull. Det geografiske institutt var alltid veldig positiv til at vi skulle på utveksling og kurs ved andre institusjoner. Dette resulterte i at jeg, på masternivå, bodde en måned på Svalbard og tok et kurs med relevans for masteroppgaven. Det var en opplevelse!

Hva jobbet du med i masteroppgaven din?

Hovedfokuset i min masteroppgave var å kunne rekonstruere klima og brefluktuasjoner i Uralfjellene med utgangspunkt i Chernovbreens sedimentasjon i den proglasiale innsjøen Lake Kuzty, i polare deler av Uralfjellene, Russland. Tidsperioden for rekonstruksjonen strakk seg gjennom holosen. Masteroppgaven ble skrevet med grunnslag i en rekke undersøkelser av seks sedimentkjerner hentet fra Lake Kuzty. Innsjøsedimentene kunne vise noe om variasjonene i størrelsen på breen, som igjen kunne vise noe om tidligere klima i området. Fokuset var også å skille sedimenter produsert av Chernovbreen i fra andre sedimentasjonsprosesser i nedslagsfeltet. Dette kunne være ulike massebevegelses prosesser og større flomhendelser. Den overordnede problemstillingen og målet jeg jobbet etter var å samle paleoklimatisk data som kan danne (pittelitt av) grunnlaget for å forstå hvorfor og hvordan klimaet endres.

Hva arbeider du med i dag?

Før jeg var uteksaminert fikk jeg sommerjobb hos Samferdselsetaten i Bergen kommune. Der skulle jeg jobbe med et prosjekt som vedrørte ulike registreringer i ArcGis. Jeg fikk utvidet kontrakten ut året 2011, og etter årsskiftet valgte de å ansette meg på fulltid.

I dag er jeg forvaltnings-/områdeansvarlig for fire bydeler i Bergen kommune; Arna, Åsane, Fyllingsdalen og Laksevåg. I tillegg har jeg ansvar for ulike oppgaver med kart på Samferdselsetaten, som ArcGis og GisLine. Det er en travel jobb med flere spennende arbeidsoppgaver. De ulike oppgavene består av alt som har med forvaltning av kommunale veier å gjøre. Dette vil si ulik saksbehandling etter veiloven, gi uttalelser til reguleringsplansaker, godkjenne tekniske detaljplaner for vei i utbyggingsområder, veiledning ved publikumshenvendelser, befaringer ved ulike forhold rundt veien og mye mer. Kommunal sektor har overrasket meg som mye mer «spenstig» og utfordrende enn jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg.

Hvordan er utdanningen din relevant for deg i arbeidslivet?

Erfaringer fra geografistudiet med ulike GIS-systemer er nyttige i det daglige arbeidet, da det er dette vi bruker som kartgrunnlag for veinettet i Bergen kommune. Samferdselsetaten er driftsansvarlig og forvalter over flere tusen kilometer med vei og fortau i Bergen kommune, og det er derfor svært viktig med et korrekt og nøyaktig kartgrunnlag. Selve oppdateringene av kartene skjer hos Etat for plan og geodata hvor det også jobber geografer.

Det jeg liker spesielt godt med jobben er at jeg både får være inne på kontor og ute på befaringer. Da er det positivt at man er dreven i å være ute i all slags vær og gjøre praktisk arbeid, noe som gjør felterfaringene fra geografi til en nyttig erfaring Videre er utdanningen fra geografisk institutt relevant med bakgrunn i at det her gjelder det å innhente store mengder informasjon og bruke dem på en faglig korrekt måte. Til slutt vil jeg nevne at når man jobber med vei er det alltid nyttig å ha naturfaglig kunnskap. Samspillet mellom mennesker og natur krever innsikt med det miljøfaglige perspektivet, igjen noe som gjør geografistudiet relevant i forhold arbeidslivet.