Hva er medisinsk historie ?

Om medisinsk historie

Medisinsk historie er et internasjonalt forskningsfelt som de siste tiårene har fanget stor interesse. Tematisk spenner det vidt. Blant de mest sentrale studiefeltene er sykdommenes og medisinens historie. Det første er knyttet til etiologi, utbredelse, dødelighet, fremtoning og mening, det andre til medisinsk praksis, kunnskaps- og maktsystemer, vitenskapshistorie, teknologi, behandlingsideologier og materielle uttrykk. Et annet felt er myndighetenes og de frivillige organisasjonenes befatning med sykdom og helse. Hvilke tiltak er satt inn for å hanskes med sykdommene, og hvordan har helsepolitikken endret seg i takt med så vel sykdomsbildet som større samfunnsendringer? I medisinhistorien granskes også samspillet mellom skolemedisinens aktører og folkelige utøvere av medisinsk praksis - det siste ofte i konflikt med skolemedisinske læresetninger. Innen forebyggingens historie finner vi studier av strategier og tiltak, og av interaksjonen mellom ulike samfunnsnivåer og aktører. Videre spørres det om hvordan det moderne sykehusvesen har tatt form: Hvilke kulturelle, politiske og økonomisk forutsetninger hviler det på? Og hvilken behandling, pleie og omsorg ble pasientene til del? Det spørres også hvilke opplevelser og erfaringer pasientene selv har hatt - i forhold til klasse, kjønn, etnisitet og type lidelse? Videre befatter medisin- og helsehistorikere seg med profesjonenes fremvekst, med rollekonstruksjoner, profesjonaliseringsprosesser, samarbeidsrelasjoner og interessekamper. Nok et felt er studiet av medikaliserings-prosessene, dvs. medisinens og helseprofesjonenes innmarsj på områder som tradisjonelt er blitt ivaretatt av befolkningen selv eller av andre samfunnsinstitusjoner.

Hvorfor medisinsk historie?

Innsikt i fagets historie og omskiftelighet kan bidra til bedre forståelse av dagens medisin og helse, og til en mer kritisk holdning og ydmykhet i forhold til fagets og helseprofesjonens maktpotensiale. Videre kan historisk kunnskap gi trygghet i yrkesutøvelsen og en dypere forståelse for pasientenes behov. Sist kan kunnskap om fortiden angi retning for fremtidige valg innen forskning, forebygging, behandling og pleie, og i helsepolitiske avveininger.

Undervisning, veiledning, råd og samarbeidsrelasjoner

Ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin undervises det i medisinsk historie, og studenter og stipendiater tilbys veiledning. Faglig assistanse ytes også overfor andre, i og utenfor UiB, som vil orientere seg i faget eller trenger råd. Instituttets professor i medisinsk historie samarbeider med historikere og kulturforskere ved Det humanistiske fakultet og med enkeltpersoner og grupper, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som arbeider med relevante problemstillinger.

Pleiestiftelsen nr 1 i Kalfarveien 31

Bærer historien om to store folkesykdommer, lepra og tuberkulose. Den første var en av 1800-tallets mest hardtslående sykdommer, mer på grunn av dens karakter enn dens omfang. Den andre var det tidlige 1900-tallets mest omfattende og dødbringende sykdom. Særlig utsatt var barn og unge. Slik er Pleiestiftelsen i seg selv et stykke medisinsk historie, og det faller naturlig at faget medisinske historie har tilholdssted her.