Om forskning

Tradisjonelt har forskning på balansekontroll hatt fokus på stående balanse. Imidlertid skjer de fleste fall under forflytning, og der er liten sammenheng mellom balansekontroll i stående og i gående. Tidligere analysemetoder har vært lite egnet til å belyse balansekontroll under gange og behovet for kunnskap er derfor stort. Med utgangspunkt i egen og samarbeidspartneres forskning, har vår nåværende strategi særlig fokus på tre ulike aspekter som har betydning for balansekontoll under gange: 1) gangsyklusvariabilitet, 2) mediolateral (sideveis) tyngdeoverføring og 3) bevegelser i trunkus. Vi har utviklet ny metodologi for ganganalyse, og i en serie studier har vi demonstrert hvordan variabilitet i rytmiske bevegelser under gange ikke bare kan være uttrykk for funksjonsbegrensning, men også for funksjonell tilpasningsevne. Vi arbeider nå med å vise hvordan mediolateral tyngdeoverføring under gange henger sammen med stegbredde og derfor kan sees som et uttrykk for balansekontroll. Dette er et lite utforsket aspekt ved ganganalyse hvor vår metodologiske tilnærming gjør det mulig å søke ny kunnskap. Bevegelse i trunkus under gange er nødvendig for balansekontroll og for rotasjon og motrotasjon i skulder- og hofteparti, og kan være nedsatt blant annet ved nevrologiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser, smerte og angst. Disse sidene ved gangfunksjon er lite forstått og vil være gjenstand for fortsatt forskning på normalpopulasjoner og kliniske populasjoner både ved vårt eget balanselaboratorium og i samarbeid med fysioterapifaglige kliniske miljøer.