Julestemning med pepperkakehus
På tross av sommertemperaturer i november ble det besluttet å nedsette en prosjektgruppe som skulle tegne opp, bake ut og montere et bidrag til Pepperkakebyen 2011. Miniatyrversjonen av Kalfarveien 31 er nå avlevert på Torgallmenningen og kan beskues av alle når attraksjonen åpner 25. november.
Main content
Pepperkakebyen i Bergen har siden 1991 vært den største og fineste pepperkakebyen i verden [1]. Hvert år leverer barnehager, skoler, bedrifter og privatpersoner inn både store og små byggverk til attraksjonen, som blir et Bergen i miniatyr. Inntektene fra attraksjonen går til gode formål, flere av dem for barn [2].
Kalfarveien 31 er ikke bare Norges største trebygning, men har også en sentral rolle innenfor medisinsk historie. Det var her Gerhard Armauer Hansen hadde sitt kontor og laboratorium, da han oppdaget lepra-bakterien i 1873 [3]. Det er ikke oss bekjent at Kalfarveien 31 har blitt laget som bidrag til Pepperkakebyen tidligere. Hensikten med dette prosjektet var etter beste evne å reprodusere bygget som pepperkakebyggverk.
Materiale og metode
Det ble nedsatt en prosjektgruppe, kalt Plagiat Bygg, som besto av:
Lillan Mo Andreassen, arkitekt og stipendiat, Forskningsgruppe for samfunnsfarmasi, ISF.
Reidun Kjome, bakemester og post doktor, Forskningsgruppe for samfunnsfarmasi, ISF.
Trine Klokkerud, byggesjef og konsulent, Senter for farmasi, IFI.
Det ble satt av 3 dager til gjennomføringen av prosjektet. Originale plantegninger av bygget ble lagt til grunn for videre planlegging og bygging. Øvrig utstyr var: Blyant, linjal og matpapir; 4 kg pepperkakedeig og alminnelige bakeredskaper; varmluftsovn; takplate med filt; limpistol og en ukjent mengde melisglasur.
Resultater
Bruken av originale plantegninger som utgangspunkt for prosjektet fungerte svært godt og den oppsatte tidsplanen ble holdt. Hovedresultatet kan studeres i figur 1.
Diskusjon
Vi valgte å fokusere på selve hovedbygningen, men i sin enkleste form. Piper, enkelte utstikkere og dører er derfor ikke tatt med. Portnerboligen og Paviljongen ble heller ikke bygget i dette prosjektet. Vi er klar over at utelatelsen av disse elementene kan ses på som svakheter ved prosjektet. Vi mener at byggverket likevel gir et godt bilde av Kalfarveien 31, da det er hovedbygningen folk flest legger merke til når de farter forbi [4].
Bruken av limpistol i stedet for smeltet sukker ble valgt av praktiske og brannforskriftsmessige årsaker, og anses ikke som en svakhet ved prosjektet, snarere tvert imot.
Noen vil gjerne også argumentere for at bruken av dekorelementer var mangelfull. Vi mener bruken av non-stop og andre dekorelementer kommer bedre til nytte som blodsukkerstabiliserende midler under planleggings- og byggeprosessen, siden hypoglykemi er forbundet med økt risiko for både hjertesykdom og demens [5, 6].
Konklusjon
Gjennomføringen av prosjektet anses som vellykket. Videre arbeid bør innbefatte bedre tegneutstyr og bruk av gradeskive; bedre utnyttelse av ressurspersoner på området; samt tilføyingen av smådetaljer og sidebygninger.
Takk til: Bård Bogen for å dele pepperkakehus-hemmeligheter med oss, Rolf Moe-Nilssen og Tom Opheim for disposisjon av transportmidler, Anette Mamen og Kjersti Bakken for bærehjelp, og alle som har heiet oss frem.
Litteratur
1. Pepperkakebyen 2011. Velkommen til verdens største Pepperkakeby. 16.11.2011]; Available from: http://www.pepperkakebyen.org/.
2. Bergen Sentrum. Kjøp pepperkaker med mening. 16.11.2011]; Available from: http://www.bergensentrum.no/index.php?mapping=106.
3. Entra Eiendom. Pleiestiftelsen for spedalske nr.1, Om bygget. 16.11.2011]; Available from: http://www.entraeiendom.no/Eiendommene/Vestlandet/Kalfarveien-31-Bergen/Historie/.
4. Flere mennesker bosatt i Bergen, Personlig meddelelse til Prosjektgruppen ved flere anledninger. 2011.
5. Zoungas, S., et al., Severe hypoglycemia and risks of vascular events and death. N Engl J Med, 2010. 363(15): p. 1410-8.
6. Xu, W., et al., Accelerated progression from mild cognitive impairment to dementia in people with diabetes. Diabetes, 2010. 59(11): p. 2928-35.