Flere barn kan reddes til tross for mors HIV-smitte
Spedbarn som ammes av HIV-positive mødre blir ikke HIV-smittet hvis de behandles med visse medikamenter, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen.
Main content
Det antas at rundt 420.000 barn får HIV årlig, og omtrent halvparten av disse blir smittet ved at de blir ammet av sin mor som er HIV-positiv. Dette skjer nesten bare i lavinntektsland. Så langt har denne type smitte av barn blitt vurdert som et uløst problem.
– Uten noen tiltak smittes mellom 30 og 45 prosent av barn av hiv-positive mødre i Afrika, som ammer sine barn. Halvparten smittes sent i svangerskapet eller under fødselen. Den andre halvparten smittes under ammingen, forteller professor og spesialist i mødre- og barnehelse Thorkild Tylleskär fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen (UiB).
Oppsiktsvekkende resultater
Takket være studien PROMISE PEP: Prevention of mother to child transmission of HIV, som har pågått i fem år (2008–2013), har forskere ved UiB funnet en løsning. Professor Tylleskär er en av lederne for studien. Han og medforskerne presenterte studien på den store amerikanske HIV-konferansen The Conference on Retroviruses and Opportunistic Infections (CROI) i Boston 5. mars 2014.
– Når man behandler eller forebygger HIV-smitte bruker man anti-retrovirale medikamenter. HIV-viruset er nemlig et såkalt retrovirus, derav navnet. Det finnes rundt 20 slike medisiner og når man behandler pasienter mottar disse ofte en cocktail av flere medikamenter, sier professoren.
Forskningsresultatene viser at spedbarn som ammes av HIV-positive mødre, ikke blir HIV-smittet hvis de behandles med visse medikamenter. Studien viser at to forskjellige medikamenter kan gis, og begge forhindrer at barnet smittes med HIV.
Utfordringer i fattige land
Ifølge Tylleskär har man i rundt 15 år forstått at ved å gi mor anti-retrovirale medikamenter under svangerskap og fødsel så forhindrer dette smitte. I vestlige land er dette ikke lenger noe problem, men i land med et mindre velutviklet helsevesen har man fortsatt visse utfordringer når det gjelder å få mødre til å ta medisinen regelmessig.
– Det store slaget har stått om hva man skal gjøre i ammeperioden. I Skandinavia har vi ikke tillatt mor å amme barnet og det har gått fint. I Afrika har man prøvd samme metode og det har lagd masse krøll. I Botswana i 2006 hadde man en fæl epidemi av virusmagesjau bland spebarn under seks måneder som ikke var ammet. Totalt hadde man 50.000 innleggelser på sykehus og 600 spebarn døde, forteller Tylleskär.
Barn smittes av mor
I studien har forskerne undersøkt 1273 barn som ble ammet av HIV-smittede mødre. Kun 1,5 % av disse barna ble HIV-smittet i løpet av sitt første leveår. Det regnes som et godt resultat. Studien er gjennomført i Burkina Faso, Uganda, Zambia og Sør-Afrika.
– Så lenge vi ikke har kontroll på HIV-epidemien blant voksne, vil medikamenter av denne typen være svært nyttig. Det er vanskelig å finne frem til egnede medikamenter for en slik behandling, da man må unngå bivirkninger som skader barnet, sier Tylleskär.
De to medikamentene som er brukt i studien heter lopinavir/ritonavir (LPV/r) og lamivudine (3TC), og det er utført et randomisert, kontrollert forsøk der effekten av disse to medikamentene er blitt sammenlignet. Barna har fått medikamentet to ganger daglig fra det var syv dager gammelt til ammingen ble avsluttet, eller til uke 50.
Studien er finansiert av France National Agency for Research on AIDS & Hepatitis (ANRS), European Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTP) og Norges forskningsråd.
