Diagnostikk av malaria hos Tanzanianske barn

Barn er spesielt utsatt for å få malaria og de fleste som dør av malaria bor i Afrika sør for Sahara. Symptomene på malaria er vanskelig å skille fra andre infeksjoner. Samtidig er det også utfordringer med laboratoriemetodene som brukes for å diagnostisere malaria. I tillegg kan malaria i blodet uten symptomer (asymptomatisk malaria) være en kompliserende faktor for malariadiagnostikken, siden ikke alle med malaria i blodet nødvendigvis er syke på grunn av det.

Barn med feber som ble innlagt på Muhimbili National Hospital i Dar es Salaam Tanzania ble rekruttert til studien i 2009. Vi sammenlignet symptomer og malariadiagnostikk gjort rutinemessig med referansemetoder utført i Norge (kontroll-mikroskopi, hurtigtester og molekylærdiagnostikk/PCR). Samtidig ble også blod på filterpapir samlet inn, og dette ble undersøkt i ettertid ved hjelp av PCR og sammenlignet med de andre malariaresultatene. Ulike metoder for å rense ut DNA fra blod på filterpapir for bruk i PCR ble også sammenlignet på en referanseprøve før en metode ble valgt til bruk på pasientprøvene.

Mikroskopi, som er den vanligste metoden for malariadiagnostikk, viste seg å gi mange falskt positive svar og ikke fange opp så mange av dem som faktisk hadde malaria på nasjonalsykehuset i Tanzania, sammenlignet med både hurtigtester og molekylærdiagnostikk (PCR).

Hurtigtesten var metoden med mest klinisk relevante resultater, siden de fleste med alvorlige symptomer og samtidig PCR-bekreftet malaria ble fanget opp av den. Lave blodplater og lav hemoglobin var assosiert med positiv malariatest ved alle referansemetodene. Bruk av filterpapir for å samle inn blod til PCR for forskning er en mye brukt metode som ut fra denne avhandlingen virker mindre pålitelig enn en har antatt. Ved en undersøkelse av en liten populasjon friske barn ble det ikke funnet noen malariaparasitter i blodet som kunne komplisere diagnostikken av malaria hos barn med symptomer på malaria.

Personalia:

Gro Elizabeth Ann Strøm (f. 1988) avla medisinsk embetseksamen ved forskerlinjen, UiB, i 2013. Forskningsarbeidet er gjort som et samarbeid mellom Muhimbili University of Health and Allied Sciences og UiB. Forskningsarbeidet utgår også fra Nasjonal kompetansetjeneste i tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland Universitetssykehus. Hovedveileder har vært førsteamanuensis Bjørn Blomberg (K2) og biveileder var professor Nina Langeland (MOFA).