Kreftstamceller i munnhulekreft viser ulike fingeravtrykk

Rundt 300.000 mennesker rammes hvert år av munnhulekreft. De viktigste årsakene til munnhulekreft er røyking og alkohol, gjerne i kombinasjon. HPV-virus har i de senere årene også vært påvist i et overraskende stort antall av svulstene. Selv om kirurgene har gjort store fremskritt når det gjelder behandlingsteknikker for munnhulekreft, har man ikke greid å bedre prognosen tilsvarende, og fremdeles er det bare vel 50 prosent av dem som får munnhulekreft som lever 5 år etter at kreftsvulsten ble oppdaget.

Foreløpig finnes det ingen sikre metoder for å diagnostisere hvilke forandringer i munnen som kan utvikle seg videre til kreft, og vi har heller ikke verktøy for å kunne forutse prognosen til den enkelte kreftsvulsten. En mulig årsak til at kreftsvulstene kan være vanskelige å behandle kan være at svulsten inneholder en liten gruppe av kreftceller, såkalte kreftstamceller, som er mer behandlingsresistente og som kan gi opphav til en ny svulst dersom de ikke fjernes fullstendig.

I det aktuelle prosjektet har man studert kreftsvulster fra munnhulekreft og søkt å påvise kreftstamcellene ved hjelp av ulike spesifikke biomarkører som binder seg til kreftstamcellene. Resultatene viste at biomarkørene bandt seg ulikt i de ulike kreftsvulstene, og også innen ulike deler av den enkelte kreftsvulsten. Mønsteret for hvordan biomarkørene bandt seg kunne også knyttes til pasientens prognose. Studien viste også at en del pasienter hadde et stort spekter av biomarkører på kreftstamcellene, mens andre manglet biomarkørene. I eksperimentelle studier kunne man i tillegg vise at det var mulig å transformere en kreftcelle til den spesielle undergruppen av kreftstamceller.

Studien viser kompleksiteten i en kreftsvulst, det er mange ulike undergrupper av kreftceller. For å bedre prognosen og øke overlevelsen for den enkelte pasient er det nødvendig å analysere den enkelte svulsten og skreddersy behandlingen, slik at den er direkte tilpasset svulstens profil.

Personalia
Tarig Osman (født i 1979 i Sudan) er utdannet tannlege ved Universitetet i Khartoum, Sudan i 2003. Han arbeidet som tannlege ved Khartoum Teaching Dental Hospital, Seksjon for kjevekirurgi. I denne perioden var han involvert i klinisk forskning om svulster i munnhulen i samarbeid med Det odontologiske fakultet, Universitetet i Khartoum.