Dannelsesemner er som å ha praksis

Hvorfor valgte du å ta dannelsesemner ved SVT?
En kompis som hadde tatt flere dannelsesemner skrøt det opp i skyene, så jeg ble nysgjerrig. Jeg ble også interessert i temaet, som var grunnloven. Jeg tenkte at jeg kunne fryktelig lite om grunnloven, og at dette burde jeg gjøre noe med.

Hva skiller dannelsesemnene fra andre emner du har tatt ved UiB?
Å ta dannelsesemner er som å ha praksis. Du blir hele tiden testet i faget ditt og i egen evne til refleksjon. Mange studenter kan ta en hel grad ved universitetet uten å virkelig å ha diskutert faglige problemstillinger. Å svare på spørsmål på seminarer kan ikke sammenlignes. Ved dannelsesemnene møtes mange faglige perspektiver og målet er ikke å finne det ene riktige svaret, men å utvide vår forståelse av relevante problemstillinger. Jeg er overbevist om at de fleste som tok emnet opplevde denne milde formen for tvang, altså at det ble stilt forventninger til deltagelse, som motiverende.

Hvilket utbytte har du hatt av emnene?
Det var deilig å merke at jeg har lært noe etter noen år på universitetet, og at jeg klarte å bidra med perspektiver fra sosiologi. Jeg lærte mye om både eget og andres fag, og det er utrolig lærerikt å diskutere med folk fra andre fagretninger. Riktig så flinke og gøyale folk ble jeg også kjent med, og jommen har ikke noen av oss, i tillegg til noen udannede folk, startet tidsskriftet Røyst!

Hvorfor skal andre studenter velge dannelsesemner?
Jeg tror man blir et bittelitt bedre menneske etter å ha tatt dannelsesemner. Man får utvidet synsfeltet litt, blir mer reflektert og får øvd på å både lytte og bidra selv. Jeg har blitt som min kompis som anbefalte meg å ta dannelsesemner. Nå har jeg selv blitt en misjonær, og har allerede frelst et par medstudenter.