Hjerteinfarkt - definisjon og dødelighet i endring?

Siden vi i Norge inntil 2013 ikke har hatt et register for forekomst og dødelighet etter hjerteinfarkt, ble Hjerte-, kar- og slagregisteret i Helse Vest opprettet. Data om hjerte- og karsykdommer fra sykehusene på Vestlandet ble samlet inn og dette danner grunnlag for vår studie.

Studien omfatter 12 000 pasienter innlagt med førstegangs hjerteinfarkt ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 1979-2001. Den akutte dødelighet etter hjerteinfarkt falt fra 33 prosent til 22 prosent fra først i perioden sammenlignet med slutten av perioden. Oppfølging av pasientene viser en tilsvarende bedring i ti års overlevelse etter hjerteinfarktet. Kvinner var åtte år eldre enn menn ved sitt første hjerteinfarkt, og dødeligheten i aldersgruppen over 60 år var lavere for kvinner enn menn.

Kriteriene for diagnosen akutt hjerteinfarkt har gjennomgått flere revisjoner det siste tiåret. Vi sammenlignet fire ulike definisjoner som ble lansert i årene 2000 til 2012 med den gamle definisjonen fra Verdens helseorganisasjon. Studien omfattet 1500 pasienter innlagt ved Haukeland universitetssykehus i 2002-03. Resultatene viste at de nye definisjonene medførte ca. 30 prosent økning av antall hjerteinfarkt. Følgen av bedre diagnostikk øker muligheten for at flere får riktig behandling.

Personalia:

Jørund Langørgen (f. 1957) er utdannet cand.med. fra Tyskland (Mainz) og Universitetet i Oslo, og arbeider som overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus. Han er spesialist i indremedisin, hjertesykdommer og lungesykdommer. Han har, ved siden av overlegejobben, vært tilknyttet Klinisk institutt 2 og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, med professor Ottar Nygård som hovedveileder og professor Jan Erik Nordrehaug og professor Stein Emil Vollset som biveiledere.