Psykologisk barndom

Fra tidlig på 1900-tallet vokste det fram en psykologisk forståelse av barn og barnas behov, og utover århundret ble dette hurtig den dominerende måten å forstå barn på. Temaet for denne avhandlingen er hvordan dette har vært med på å forme vår forståelse av barn og barndom. Nærmere bestemt vil det dreie seg om hvordan ulike profesjoner og ekspertgrupper – særlig psykologer og småbarnspedagoger – var med på å forme forståelsen av barnas indre liv og utvikling, og deres psykiske behov.

Avhandlingen er delt opp i to hoveddeler. Første hoveddel undersøker hvordan eksperter beskrev barna i oppdragelsesbøker, familieoppslagsverk og annen litteratur som ga råd om hvordan foreldre burde behandle og oppdra dem. I andre hoveddel undersøkes det hvilken rolle ekspertenes kunnskap om barn spilte i politikkutformingen innenfor områder som barnevern, folkehelse og barnehager.

Av undersøkelsen har det gått frem at psykologisk kunnskap om barn var en flertydig og lite enhetlig størrelse. Den blir i avhandlingen beskrevet som en «kunnskapsmosaikk», som ble tilpasset ulike kontekster, og som kunne endre meningsinnhold i forskjellige sammenhenger. Psykologisk kunnskap om barn ble forenklet og tilpasset, og kontroversielle eller upassende aspekter ved den ble tonet ned, oversett eller endret på i formidlingsprosessen. Avhandlingen har også vist hvordan psykologisk kunnskap var med på å definere problemstillinger og målsetninger for familiepolitikken, samtidig som politikkens målsetninger har lagt føringer for hvilken kunnskap som har vært mest relevant og ettertraktet.

Personalia:

Bjørnar Mortensen Vik (født 1980) fullførte sin mastergrad i historie ved Universitetet i Bergen i 2008. I 2009 ble han ansatt som stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), UiB. Vik jobber for tiden som forsker ved Institutt for AHKR.