Et år med Erasmus i Reading, England

Tekst og foto: Carina Reierson Ausdal

Universitetet i Reading og Universitetet i Bergen har gjennom flere år hatt en grei avtale gjennom erasmusprogrammet når det kommer til utvekslende studenter, så prosessen i seg selv gikk fint for seg. Da søknaden ble akseptert, holdt Erasmuskontoret i Reading meg oppdatert og informert via e-post gjennom hele prosessen, og jeg var aldri i tvil om neste steg. Til diverse forberedelser som for eksempel å få studieoppholdet godkjent på forhånd, fikk jeg god hjelp fra ansatte ved UIB. England bruker også samme ECTS-system for poengregning, noe som gjør valg av fag og godkjenningen av dem mye letter.

Motivasjon

Storbritannia i seg selv har lenge tiltalt meg. Allerede før jeg ble student ved Universitetet i Bergen vurderte jeg å søke på studier i England, da for hele den planlagte bachelorgraden. Geografisk er det ikke langt fra Norge, og gjennom tidligere reiser hadde jeg møtt briter som snakket varmt om sitt hjemland og deres høye akademiske standard. Det virket også lett å tilpasse seg deres kultur og hverdagsliv, samt snakke et språk jeg allerede behersker. Og jeg, som så mange andre, har også følt meg sjarmert av den britiske aksenten.

England er også et sentralt land i forhold til aktuelle tema innen samfunnsgeografien. Med dette i tankene var det ekstra aktuelt å dra på utveksling dit i forhold til kompetanse, nye impulser og forhåpentligvis også i forhold til senere karrieresatsning. Det er heller ikke dumt å bygge seg opp et bredere nettverk, og ettersom Universitet i Reading har en stor internasjonal seksjon med studenter og forelesere fra rundt om i hele verden, skilte det seg positivt ut blant valgalternativene.

Universitetet og campus

Universitetet i Reading ble etablert i 1892, og har siden den gang, ifølge dem selv, utviklet seg til å bli en ledende kraft i britisk og internasjonal høyere utdanning. Man kan ikke unngå å få med seg at universitetet er rangert blant topp 1% av universitetene i verden, da store bannere med tilsvarende informasjon pryder store deler av campusområdet. De er tydelig stolte og snakker høyt om både forskningsbasert undervisning og gode jobbmuligheter etter endt utdanning.

Universitetet er et campusuniversitet med et av Storbritannias vakreste campusområder, og i dette tilfellet kan det ligne litt på en egen landsby. Innenfor området som totalt rommer 130 hektar finner du fasiliteter som dagligvare, postkontor, et flertall av kantiner og barer, treningssenter og en omfattende utendørs sportsarena, flere tv-stuer og oppholdsrom, vaskeri og utallige studenthjem både på og utenfor campus. Det er tilrettelagt for å kunne tilby den ultimate studentopplevelsen.

Selv bodde jeg i et frodig og grønt landskap midt på campus. Gressplenen rundt bygningen der vi bodde var også lekeplassen til en liten ekornfamilie, og på nattestid hendte det at vi så en og annen såkalte byrev på leting etter mat. I tillegg var det en liten innsjø bare noen hundre meter unna hvor det var perfekt å gå turer, mate fugler og campe for en liten piknik med venner dersom været skulle tillate det.

Byen, området og landet

Selve byen Reading er en liten by i engelsk skala, men i norsk skala kan Reading minne litt om Bergen på størrelsen. I sentrum har du tilgang på alt en by bør inneholde, samtidig som Themsen, den nest lengste elven i Storbritannia, renner gjennom byen. Dette skaper en fin og romantisk atmosfære, hvor man for eksempel kan ta stemningsfylte fotograferinger på en av de mange broene som knytter de to elvebreddene sammen.

Reading er, ved siden av London, et av de viktigste forretningssentra i det sørøstlige England. Flere store britiske og multinasjonale selskaper har sine hovedkvarter her, noe som gjør Reading til en av de hurtigst voksende økonomiene i England. Sentrum av Reading er bare en 10 minutters busstur unna Universitetet, samtidig som en togtur på 25 minutter gjør at du befinner deg midt i London. Det gir deg muligheten til å «bo i London», samtidig som man unngår den tunge storbytrafikken.

Ettersom universitetet og studentene utgjør en stor del av byen, er det mange butikker og selskaper som tilbyr studentrabatter og lignende. Taxiturer behøver for eksempel ikke å koste deg dyrt, men det er din egen oppgave å holde utkikk etter rabattskilt og si ifra om at du er student. Om du gjør det er det litt penger å spare. Ellers i England kan man regne med stort sett samme prisnivå som i Norge. Mat på restaurant er omtrent som her eller litt lavere, mens drikke fås noe rimeligere. Prisen på severdigheter er veldig varierende, alt i fra gratis til overraskende dyrt. Studentboligene på universitetet er heller ikke billige, men omtrent som i Norge. Jeg betalte rundt 5 000 kr i måneden for et rom med eget bad, hvor alt var inkludert og standarden utrolig bra.

Boforhold og fritid

Under mitt opphold fikk jeg mange nye bekjentskap, og flere nye nære venner. Det var de jeg bodde med som jeg brukte mest tid sammen med, og ut ifra hva jeg har forstått er dette veldig vanlig ved Universitetet i Reading. Sosiale arrangementer blir arrangert etter bosituasjon, og som ny student er det derfor veldig greit å bo på campus.

I universitetsboligen hvor jeg bodde var vi til sammen åtte personer, og alle var fra forskjellige land. Jeg bodde med fire jenter fra Irland, Tyskland, Wales og Frankrike, og med tre gutter som var fra Østerrike, Italia og Kypros. Vi var en god internasjonal blanding, og alle hadde et eget rom med skrivepult, seng og eget bad. Kjøkkenet var felles, og fungerte nærmest også som stue. Stort sett oppholdt vi oss på kjøkkenet og lagde gode måltider sammen, drakk vin, hadde fester og spilte spill. Det var godt tilrettelagt for både studier og det sosiale, og det var lett å danne nye, nære vennskap.

På studiet og i forelesningene var det dog litt annerledes. Ettersom jeg tok flest tredjeårskurs opplevde jeg at mine medstudenter allerede var ganske sammensveiset i gjenger, noe som gjorde det vanskeligere for meg å bli kjent. Jeg ble likevel kjent med noen, men dette var nok mer tilfeldig fordi vi ble satt sammen til å gjøre gruppearbeid. Opprinnelig hadde jeg håpet på flere bekjentskaper fra geografistudiet, men at det ikke ble slik hadde ingen, eller i alle fall liten innvirkning på min trivsel og mine opplevelser som utvekslingsstudent.

Det var alltid noe å finne på, og det var alltid noen som ville bli med. Sammen med to av mine bofeller begynte jeg å spille polo ved Reading University Polo Club, en studentorganisasjon med fritt opptak. Jeg ble introdusert til denne organisasjonen under ”freshers week” og ”freshers fayre” hvor alle studentorganisasjoner og studentersamfunn hvert år presenterer seg for nye studenter. Jeg bestemte meg for å prøve polo ettersom jeg var i England for kun et år og mest sannsynlig aldri kom til å få denne muligheten igjen. Polo var utrolig gøy, men etter hvert ble kostnadene et problem. For eksempel måtte man betale rundt 300 kr for hver trening, som ble arrangert minst to ganger i uken. Skulle man delta i turneringer eller konkurranser var det snakk om flere tusen bare for en helg. Som erasmusstudent ble det for dyrt å fortsette, selv om jeg gjerne skulle gjort det.

Ellers i uken ble det arrangerte quizkvelder, filmkvelder, stand-up, temafester, konserter, sportseventer og arrangementer i regi av forskjellige studentersamfunn. De forskjellige nattklubbene hadde også forskjellige tilbud til forskjellige kvelder, og tydelig er det at universitetet legger stor vekt på det sosiale. Et av deres store trekkplaster er nattklubben ”Students’ Union” på campusområdet som er kåret til en av Storbritannias beste universitets-underholdningsarenaer. Dette går rett hjem hos de festglade, unge britene.

Som erasmusstudent ved Universitetet i Reading blir du veldig godt tatt vare på, og det er flere etablerte studentgrupper som arbeider for deg som erasmusbesøkende. De gir deg muligheten til å oppleve kultur, helst til det landet du besøker gjennom turer og eventer, men du får også muligheten til å oppleve de mangfoldige kulturene til dine medstudenter fra erasmusprogrammet. Erasmusstudentene hadde også et eget kurstilbud kalt ”English for Erasmus”. I mangel på tredjeårs geografifag endte jeg opp med å ta dette, og det var kanskje mer sosialt enn lærerikt.

Fagvalg og erfaringer med studiet

Da jeg ble bedt om å velge fag ganske tidlig i prosessen fikk jeg kun tilgang til fjorårets kursprogram ved Universitetet i Reading. Dette gjorde at jeg endte opp med en foreløpig plan som måtte endres etter hvert. Ikke alle fagene fra fjoråret gikk det inneværende året, men etter noen besøk på det geografiske institutt løste det seg ganske smertefritt. Fagene jeg gjennomførte het: Society and Nature, Energy Resources, Culture and Development in Africa, Resilience for Sustainable Development, Work, Employment and Development, Neighborhood Renewal and Regeneration, og English for Erasmus. Kursprogrammene bestod stort sett av vanlige forelesninger som ble holdt i store saler eller i seminarrom med powerpoint, i tillegg til at vi fikk utdelt essayoppgaver og annet arbeid som skulle leveres inn og godkjennes som en del av kurset.

Avdelingen for geografi har engasjerte og kunnskapsrike forelesere som deler eget forskningsarbeid, og som gjennom forskjellige undervisningsmetoder aktiviserer deg som student. Som utvekslingsstudent opplevde jeg at foreleserne ofte tok litt ekstra kontakt, noe jeg tror var fordi jeg kanskje hadde en litt annerledes akademisk bakgrunn enn de andre britiske studentene. De ville forsikre seg om at jeg klarte å henge med, noe jeg opplevde som fint.

Semesterinndelingen i England er ulik fra hva vi har i Norge, der året er delt inn i tre forskjellige deler. Høstsemesteret som varer fra begynnelsen av oktober til midten av desember, består kun av undervisning og eventuelt tilhørende oppgaver. Det samme gjelder for vårsemesteret som løper fra midten av januar til slutten av mars. Sommersemesteret derimot, fra slutten av april til ut juni, består av kun eksamener og eventuelt en oppsummeringsforelesning i noen av fagene. En eksamen varer som regel i 2-3 timer, og ettersom datoene legges ganske tett etter hverandre er dette en intens periode. Jeg fikk heldigvis lov til å gjøre essays og annet arbeid i noen av fagene mine, så det lettet presset.

Reising

Når vi hadde anledning til det dro vi som bodde sammen av og til på turer rundt om i landet. Den noe obligatoriske turen til Stonehenge var den første turen vi dro på. Da leide vi bil for en dag, og kombinerte det med å besøke andre småbyer i nærheten. Bilen leide vi gjennom universitetet, ettersom dette var rimeligere enn alternativene. Andre ganger da vi dro på tur tok vi tog og buss, og det var like gunstig som å kjøre.

Om man planlegger en lengre tur til for eksempel Edinburgh, som er en 5-6 timers togtur unna, må man derimot regne med å betale ganske mye for reisen. De kanskje beste reisetilbudene er likevel gjennom studentgrupper, som organiserer større gruppeturer i løpet av studieåret. Dette er et tilbud man burde benytte seg av om man ikke ønsker å organisere alt selv, og om man ønsker å ha et mer fastsatt og gjerne lavere budsjett.

Skal man reise til og fra Norge er det veldig lettvint å benytte seg av flyplassene Gatwick og Heathrow i London, som ikke er langt unna Reading. Heathrow er nærmest med en 45 minutters busstur unna, mens man kan reise til Gatwick på 1,5 time med tog. Fra begge flyplassene er det direkteavganger mellom Bergen, og jeg opplevde at det var SAS og Norwegian som var billigst.

Forventninger og persolig utbytte

Før jeg dro til England hadde jeg skapt meg et bilde på hva jeg kom til å oppleve. Jeg forventet at det kom til å bli et sosialt år, der mye kom til å skje hele tiden. Jeg så også for meg at jeg måtte jobbe mye. På mange måter ble forventningene mine møtt.

Det sosiale livet stod til alle forventninger, men ble på mange måter annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. At bosituasjonen skulle være så avgjørende hadde jeg aldri trodd, og jeg er derfor veldig glad for at jeg valgte å bo på campus. Jeg sitter igjen med umistelige vennskap som jeg aldri hadde hatt om det ikke var for året i Reading, og jeg lærte til og med litt mer om meg selv. Opplevelsene med poloklubben er også noe jeg vil trekke frem som ekstra spesielt for meg, jeg er nemlig ikke så god til å ri, men jaggu klarte jeg å spille litt polo. Kanskje ikke så rart når man kan styre hesten som med en joystick.

Det akademiske utbyttet er også noe jeg aldri ville vært foruten. Særlig interessant var det å lære mer om storbyproblematikk og generelt urban satsning, da det er mindre om det på UiB. I den engelske konteksten var det også snakk om ordentlige storbyer og metropoler. Jeg lærte mye nyttig og er glad for at jeg valgte flest fag på 300-nivå. Arbeidsmengden var svært overkommelig.

Jeg vil varmt anbefale geografistudenter, men også andre studenter, å dra på utveksling til Reading. Geografisk institutt og Universitetet i Reading gjorde en fantastisk vertsjobb, og det at jeg var en del av erasmusprogrammet var en klar fordel.