Dannelsesreise fra Hardanger til UiB

Hun er invitert til Senter for vitenskapsteori (SVT) for en uformell samtale om hva hun har tatt med seg videre fra dannelsesemnene hun har studert ved SVT. Førsteamanuensis Jan Fredrik Karlsen innleder samtalen med å snakke om hva som er hovedformålet med dannelsesemnene. Ett av formålene Karlsen peker på, er at de ved dannelsesemnene ønsker å utfordre tankegangen om at gjennomstrømming av studenter der en må oppfylle visse minimumskrav er viktig, jfr. universitetets kvalitetsdatabase. Med dannelsesemnene ønsker en å fokusere på det en tar med seg videre etter å ha fullført emnene.

Idealisering av kunnskap?

Kvamme sier at hun absolutt har tatt med seg mange erfaringer fra dannelsesemnene. Andre fag, og også universitetssektoren generelt, er veldig oppdelt og det er jo ikke slik virkeligheten er, legger hun til. Ved dannelsesemnene var det et større tverrfaglig fokus og en helt annen måte å studere på, enn hva Kvamme hadde vært vant med fra før, noe som passet henne veldig bra. Hun peker spesielt på det at en fikk følge sine egne interesser ved eksamen, og at en møter andre studenter fra ulike fagretninger som var interessert i å diskutere de aktuelle temaene i et større perspektiv. Karlsen skyter inn at en på denne måten kanskje får mindre idealisering av kunnskap?
Dette sier Kvamme seg enig i, og legger til at dette er det faget hun har kanskje har lært mest av på universitetet. Ved å bli utfordret på sine egne verdier har hun måtte reflektere over disse i lys av andre fagtradisjoner. Dette har vært en nyttig erfaring å ta med seg også utenfor akademia. I sin rolle som leder for Naturvernforbundet i Hordaland har det eksempelvis vært svært viktig å se det store bildet når det gjelder naturvern og ikke isolere naturvern til enkelthendelser. Dette fordi alle enkelthendelser påvirker helheten i naturvern i større eller mindre grad. Mer konkret peker Kvamme på at det å kunne ha et metablikk på diskusjonene slik de har hatt på dannelsesemnene, er noe hun har tatt med seg når hun som leder for Naturvernforbundet skriver høringsuttalelser. Naturvernforbundet skal da komme med innspill og kommentarer om en konkret sak, f.eks et småkraftverk. Kvamme sier hun nå prøver å få med noen kommentarer om hva summen av alle disse småkraftverkene til sammen betyr, slik at en får med det større bildet i høringsuttalelsene også.

Dannelse og monstermaster

Selv om Kvamme tidlig fikk sin dannelsesreise som profilert motstander av de såkalte «monstermastene» i Hardanger, mener hun bestemt at også dannelsesemnene har påvirket den akademiske dannelsen ytterligere. I Hardangersaken ble hun i mange år testet på det å stå for en mening, selv om mange var uenige i hennes synspunkt. Hun har også blitt bøtelagt og truet med fengsel for sine handlinger. Ved å måtte kritisk reflektere over sine meninger og verdier har hun fått større forståelse for sine kritikere  og samtidig fått et mer bevisst forhold til egne standpunkt. Kvamme sier det handler om å ha respekt for ulik type kunnskap. Med den tverrfaglige tilnærmingen hun erfarte på dannelsesemnene har denne erkjennelsen blitt ytterligere forsterket. Det at kunnskap ikke er nøytral, men påvirket både av fagtradisjoner og subjektive erfaringer, er noe hun spesielt har tatt med seg videre fra dannelsesemnene. I Hardangersaken opplevde hun at det var den såkalte «objektive og nøytrale» kunnskapen knyttet til statistikk som ble verdsatt av beslutningstakerne . Med en større forståelse for at kunnskap alltid vil være farget av den bagasjen man har, har det også blitt lettere å argumentere for sine egne synspunkter mener Kvamme.

Fra UiB til Naturvernforbundet

I kraft av sitt verv som leder for Naturvernforbundet deltar Kvamme i en demokratisk prosess og får et innblikk ikke bare i helsetilstanden til naturen i Norge, men også til demokratiet som institusjon. Det har lenge vært et ideal at universitetets offentlighet skal være et mål for den demokratiske debatten, noe som også er noe av bakgrunnen for at dannelsesemnene ble opprettet. Kvamme sier at erfaringen hun tar med seg fra emnene har påvirket henne i hvordan hun opptrer i den demokratiske debatten. Å dra inn et tverrfaglig aspekt og kunne presentere alternativ til løsninger er blitt mye viktigere for henne. Om en ser en sak fra kun ett perspektiv er det lett å bli oppfattet som en dommedagsprofet i stedet for å bidra til en fruktbar prosess som er bærekraftig.

Kvamme avslutter med å si at dannelsesemnene har for henne vært den ultimate måten å lære på der en får bryne seg på andre studenter med totalt forskjellig fagbakgrunn, noe som virkelig har utfordret hennes egne perspektiv, men likevel vært en svært nyttig refleksjon.

--

Intervjuet med Synnøve ble gjort i 2014, da hun var leder i Naturvernforbundet Hordaland.