Disputas for Hans Petter Solli

Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi.

Målene var å undersøke hvordan musikalsk deltakelse oppleves av personer diagnostisert med psykose, og få kunnskap om hvordan dette kan bidra i deres bedringsprosess. Avhandlingen viser at musikkterapi er en terapeutisk og sosial arena hvor personer med alvorlige psykiske lidelser opplever seg som aktive aktører i eget liv. Deltakerne sier at musikkterapi gir opplevelser av motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp, opplevelser de betegner som sjeldne under sykehusoppholdet og også i livet ellers.

Deltakerne snakker om frihet når de beskriver hvordan de opplevde å gå i musikkterapi: frihet fra sykdom, stigma og psykiatrisk behandling. Musikkterapi bidrar på den måten til å bygge en mer positivt selvfølelse og positiv identitet. Videre forteller deltakere om reduksjon og til og med fravær av symptomer under aktivt musikalsk samspill. Funnene støtter opp om og utdyper resultater fra tidligere effektforskning som viser at musikkterapi har god effekt ved manglende motivasjon og sosial tilbaketrekning hos denne pasientgruppen.

Avhandlingen er artikkelbasert. Den første artikkelen er en metasyntese av tidligere forsking på brukerperspektivet i musikkterapi med mennesker med alvorlige psykiske lidelser. I artikkel to presenteres en kvalitativ studie av hvordan ni deltakere opplever musikkterapi på lukket intensiv avdeling. Den tredje artikkelen er en kasusstudie av én pasients erfaringer med musikkterapi, med fokus på hvordan musikkterapien fungerer som en bro mellom sykehuset og sosiale arenaer i pasientens liv.

Solli mener avhandlingen viser at musikkterapi kan forstås som en recovery-orientert praksis, og bør tilbys som en integrert del av behandling og oppfølging av pasienter diagnostisert med psykose.

Disputasen vil foregå på engelsk.

Personalia

Solli har en mastergrad i musikkterapi fra Norges Musikkhøgskole, og har siden 2001 vært ansatt som musikkterapeut ved Psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Han har også jobbet som lektor i musikkterapi ved Griegakademiet – Institutt for musikk, UiB, og ved Norges Musikkhøgskole. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler, og er tilknyttet Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) og Lovisenberg Diakonale Sykehus.