Trygd eller arbeid? Et sosialmedisinsk perspektiv på sykefravær og uførhet
Mange mener at Norge har for generøse trygdeytelser og at velferdssystemet må strammes inn. Men er situasjonen virkelig ute av kontroll?
Main content
Sykdom, motivasjon og arbeidsevne
Sykefravær og uførhet koster det norske samfunnet mye i tapt arbeidsfortjeneste og direkte utgifter.
Samtidig finnes det mange myter og tvilsomme påstander i debatten om arbeid og trygd.
I sin nyeste bok Trygd eller arbeid? Et sosialmedisinsk perspektiv på sykefravær og uførhet setter professor emeritus John Gunnar Mæland fokus på hva vi vet om helsebegrunnet arbeidsfravær. Omfang, utvikling, forklaringer og sosial fordeling settes opp mot utviklingen i arbeidslivet. Et viktig tema er balansen mellom behovssikring og arbeidsinkludering i velferdspolitikken. Boka drøfter også hvordan vi kan forstå sammenhengene mellom sykdom, arbeidsmotivasjon og arbeidsevne.
Arbeidslinjen i Norge
Norges arbeidslinje har tverrpolitisk tilslutning, og det kan sies mye til dens fordel, men dette perspektivet har fått overskygge den opprinnelige tanken bak velferdspolitikken: å skape trygghet, rettferdighet og verdighet for alle.
Å være aktiv i arbeidslivet er nesten alltid et bedre alternativ enn å være trygdemottaker, skriver Mæland. Men dette forutsetter at det finnes en jobb tilpasset personens forutsetninger. Dagens arbeidsliv er ekskluderende i den forstand at mange ikke fyller arbeidslivets krav til yteevne og produktivitet, og Mæland mener at det er her hovedforklaringen på det høye trygdenivået i Norge ligger.
Å rette baker for smed
At velferdssystemet gjør sitt til å hjelpe den enkelte til å bruke sitt arbeidsevnepotensial, kan ikke kritiseres. Problemet ligger i den moralske stemplingen som den offentlige diskusjonen enten eksplisitt eller implisitt bidrar til. Gjennom å individualisere og medikalisere de egentlig økonomiske og strukturelle samfunnsforklaringene på at ikke alle er i arbeid, rettes lett baker for smed. Sagt på en annen måte, offeret får skylden.
Velferdsvisjon versus bedriftsøkonomi
Norske arbeidsgivere er gjennomgående tilbakeholdne med å gi folk med helseproblemer eller andre negative kjennetegn innpass i arbeidslivet. Man kan forstå dette ut fra de harde kravene til produktivitet som kjennetegner dagens arbeidsliv, men et stykke på vei handler det også om fordommer og uvitenhet. Arbeidsgiverne kan være restriktive med god samvittighet, så lenge det finnes gode velferdsytelser som tar seg av dem som befinner seg utenfor arbeidslivet.
Det er en åpenbar motsetning mellom samfunnsvisjonen og arbeidslivets egen logikk, som dreier seg om produktivitet, verdiskaping og lønnsomhet. Bedriftsøkonomiens mål faller altså ikke sammen med velferdspolitikkens målsetting.
Mæland argumenterer i boken for at man i Norge har kilt seg fast i arbeidslinjen slik den ble utformet tidlig på 1990-tallet. Han mener at bare på disse få tiårene har arbeidslivet endret seg så mye at gårsdagens løsninger ikke lenger er gangbare.
Mål: Et rettferdig og inkluderende samfunn
Det er fortsatt et stort gap mellom visjonene og realitetene når det gjelder arbeids- og velferdspolitikken i Norge. Femti år etter at folketrygden ble vedtatt, kan vi være stolte av hvor langt vi er kommet, men ennå er det et godt stykke igjen før disse verdiene er satt ut i praksis. Målet er et rettferdig og inkluderende samfunn.
Les mer om boken på forlaget Cappelen Damms nettsider her.
Se også kronikk i BT av John Gunnar Mæland: Lettvint mistenkeliggjøring, 09.11.2014
