Små gener med stor virkning på hjernen

Læring og hukommelse antas å avhenge av synaptisk plastisitet, som er langvarige endringer i koblinger (synapser) mellom nerveceller i hjernen. Stimuli fører til at etablerte synapser kan endre styrke og enten svekkes eller forsterkes. Her spiller proteinet Arc en essensiell rolle. Arc har en unik evne til både å kunne forsterke og svekke synapser og har derfor blitt ansett som et nøkkel-gen i synaptisk plastisitet og i dannelsen av langtidshukommelse.

Berentsen har spesialisert seg som elektrofysiolog og har i sitt doktorgradsarbeid utført analyser av hvilken betydning endringer i microRNA-uttrykk har på Arc-proteinet under langtidspotensiering (LTP) og basale tilstander i hippocampus, som er en struktur i hjernen med funksjoner knyttet til hukommelse.

Resultatene i Berentsens avhandling representerer viktige fremskritt innen de molekylære prosessene som ligger bak vår evne til å lære og å huske. Berentsens mål er at kunnskapen kan bidra til behandling av psykiatriske lidelser og hukommelsessvikt.

Personalia:

Birgitte Berentsen, født 1984, er oppvokst i Bergen og er utdannet biomedisiner fra University of Brighton, England. Hun tok sin mastergrad i nevrovitenskap ved Institutt for biomedisin, ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Etter ett års forskningsopphold i Jena, Tyskland, startet Berentsen sitt ph.d.-arbeid i Nevrovitenskapelig forskningsgruppe med stipend fra Norges forskningsråd. Prof. Clive R. Bramham har vært Berentsens hovedveileder og Dr. Karin Wibrand var biveileder.