Fra matematikk til nasjonale standarder

Er du klar over at du lever i det andre tiåret av det 21. århundret? Prøv å huske hva som skjedde for 100 år siden! Ja, akkurat, man startet den første verdenskrigen, og begynte å bruke den tidens telekommunikasjonsteknologi for å overføre hemmelig informasjon over lange avstander. I dag blir ingen overrasket over at et nettbrett eller en mobiltelefon har tilgang til Internett. I tillegg er ytelsen til disse bærbare enhetene ofte bedre enn ytelsen til de beste datamaskinene for 10 år siden. For 50 år siden måtte du kanskje fly til den andre siden av jorden for å signere en kontrakt, mens det nå kan det gjøres ved hjelp av en digital signatur hjemme, i løpet av noen sekunder. Vi slipper å gå i banken, og kan styre pengene våre hjemme via nettbank, foreta videosamtaler med familie i sanntid, kjøpe varer på nettet, og gjøre mange andre vanlige ting som var utenkelige for et par tiår siden. Men alt dette ville ikke være tilgjengelig uten kryptografi, som sikrer retten til privatliv.

Man kan spørre seg hvor kryptografi brukes? Svaret på dette spørsmålet er at det brukes i nesten alle informasjonssystemer. Du ser det ikke, men det finnes i kredittkort, bærbare enheter, i Wi-Fi-nettverk, trådløse bilnøkler, i fly, i reisedokumenter, i nettbank, ja selv når du sjekker e-posten, eller skriver til noen på Facebook.

Det er mange tjenester som er nødvendige for ytelse og/eller sikker overføring av store datamengder. I slike tilfeller blir spesielle algoritmer for symmetrisk kryptografi brukt. Det er disse typene av kryptografiske primitiver som er undersøkt i avhandlingen. Fokuset er på blokkchiffer, strømchiffer og hash-funksjoner samt komponenter som de er bygget. Avhandlingen foreslår flere metoder for å vurdere påliteligheten av kryptografiske algoritmer mot en rekke moderne angrep samt utarbeider flere kriterier for å forbedre motstandsgraden. Det blir i tillegg utviklet en programvare som tillater å bruke resultater som tidligere bare var teoretisk oppnådd i praksis. Blokkchifferet og hash-funksjonen utarbeidet i forskningen skal implementeres i ukrainske nasjonale standarder fra 2015.

Personalia

Oleksandr Kazymyrov er født i 1987 og vokste opp i Ukraina. Han studerte informasjonssikkerhet ved Kharkiv Nasjonale Universitetet av Radioelektronikk i 2005-2009, og fikk mastergrad i informasjonssikkerhet i datasystemer og nettverk i 2010. Doktorgradsarbeidet, som ble påbegynt i 2011, har blitt utført på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen.