«Kreftbehandlingen var bare halve jobben»

Unge voksne (18-35 år) er i en sårbar livsperiode og har høyere risiko for fysiske og psykososiale seneffekter enn andre kreftoverlevere. Gruppen er imidlertid lite utforsket, spesielt i Norge. Hovedformålet med avhandlingen var derfor å få økt kunnskap om unge voksne kreftoverleveres utfordringer i tiden etter behandling samt utprøve et spesifikt rehabiliteringsprogram.

Dybdeintervju med 20 unge kreftoverlevere viste at de opplevde tiden etter kreftbehandlingen mye vanskeligere enn beregnet pga.: 1) mangel på forberedelse fra helsevesenet, 2) fysiske og psykososiale sen-effekter, 3) mangel på forståelse fra eget nettverk og helsevesenet, og 4) å være hverken syk eller frisk.

Kreftoverleverne gjennomførte så et tre-ukers rehabiliteringsprogram med en-ukes oppfølging etter tre og seks måneder som inneholdt: individuell målsetting, fysisk aktivitet, psykoedukasjon, individuell oppfølging, treffe likesinnede og en pårørende-weekend.  

Resultatene viste at kreftoverleverne rapporterte økt deltakelse, økt livskvalitet og fysisk kapasitet etter endt rehabilitering. En vellykket rehabiliteringsprosess var avhengig av en opplevelse av mestring og kontroll, der viktige faktorer synes å være: 1) å finne en balanse mellom ulike områder i livet, 2) å få innsikt i egen helsesituasjon og 3) profesjonell oppfølging.    

Kunnskapen fra studien viser at helsepersonell bør forberede kreftoverlevere på tiden etter kreftbehandling, og at kunnskap om kreftoverleveres utfordring bør økes både hos helsepersonell og i befolkningen generelt. Oppfølgingen av unge voksne kreftoverlevere bør være tverrfaglig, der rehabilitering bør være en integrert del av behandlingsforløpet. Resultatene viser at et systematisk rehabiliteringsprogram kan fremme deltakelse, fysisk kapasitet og livskvalitet, noe som er spesielt viktig for unge kreftoverlevere.

Personalia:

May Aasebø Hauken er utdannet sykepleier, har lang klinisk erfaring i arbeid tilknyttet kreftpasienter på ulike nivåer og hovedfag i sykepleievitenskap fra UIB. Doktorgradsarbeidet ble utført på Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i samarbeid med Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen. Kandidaten arbeider nå som forsker ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.