Cellegift og hjerteskade
Lisa Drange Hole disputerer fredag 13. mars 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Cardiotoxicity of Doxorubicin - A Study of Methods and Protective Interventions in Rat Models».
Main content
Cellegiften Doxorubicin brukes i behandling av mange ulike kreftsykdommer. Dessverre har den bivirkninger. En bivirkning er at den kan skade hjertet og føre til hjertesvikt. Særlig utsatt er pasienter som både får cellegift og stråling mot hjerteregionen (f.eks. brystkreftpasienter), og barn og unge (f.eks. barn med leukemi), som får høye doser av cellegiften mens hjertet enda er i utvikling.
Mekanismene mot kreft, og mekanismene for hjerteskade, er forskjellige. Man kan således tenke seg at man kan forsøke å motvirke skade på hjertet, uten at man forstyrrer effekten mot kreft. Cellegiften blir da like effektiv mot kreften, men mindre skadelig for hjertet.
I våre rottestudier forbehandlet vi rottene med medisiner før vi gav Doxorubicin. Vi håpet at medisinene ville beskytte hjertet mot Doxorubicin. Forskningsgruppen har vist i dyrestudier, at å stenge blodtilførselen til hjertet i korte tidsintervaller (ischemisk prekondisjonering), før man gav Epirubicin (nært beslektet med Doxorubicin), virket beskyttende på hjertet. Man tenker seg at de reaksjonene som skjer inni hjertecellene, på molekylnivå, ved ischemisk prekondisjonering, virker beskyttende på hjertecellene når de senere blir eksponert for doxorubicin.
Vi brukte Morfin og Diazoxid, som i studier har vist at de kan utløse de samme reaksjonene i hjertecellene som ischemisk prekondisjonering. Vår hypotese var at dersom rottene fikk disse medisinene før de fikk cellegift, så ville det kunne beskytte hjertet. Vi fant at morfin ikke virket beskyttende, derimot virket det forringende på hjertefunksjonen sammen med Doxorubicin. Diazoxid, derimot, virket beskyttende på hjertet, og de rottene som fikk denne forbehandlingen hadde bedre hjertefunksjon etter cellegiftbehandlingen, enn de som ikke fikk diazoxidforbehandling.
Denne doktorgraden bidrar til å finne ut hvordan vi kan motvirke at cellegiften skader hjertet, og oppnå en tryggere og mer effektiv behandling av kreftpasienter.
Personalia:
Lisa Drange Hole (f. 1979) er oppvokst på Skjold i Bergen. Hun har medisinsk embetseksamen fra Forskerlinjen ved Universitetet i Bergen, og jobber som lege i spesialisering i kirurgi. Hun er veiledet av Professor Jan Schjøtt og Professor Terje H. Larsen og tilknyttet henholdsvis Klinisk institutt 2 og Institutt for biomedisin ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hole har mottatt støtte fra Hjertefondet i Bergen til sitt doktorgradsarbeid.