Født med fisk i blodet

Et høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer i blodet i siste del av svangerskapet kan redusere risikoen for fødselsdepresjon hos mor. I tillegg kan det være gunstig for spedbarnets utvikling.

Gravide og ammende anbefales å spise sjømat til middag 2-3 ganger i uken blant annet fordi sjømat inneholder mange næringsstoffer vi finner lite av i andre matvarer.  Fosteret trenger spesielt mye av den marine omega-3 fettsyren DHA i den siste delen av svangerskapet og en periode etter fødselen, da hjernen er i rask utvikling.

Hvis mor har et tilstrekkelig innhold av marine omega-3 fettsyrer i blodet, vil også barnet få nok DHA. Hvis mor spiser for lite sjømat, vil tilgangen på DHA være lav. Dette kan være uheldig for barnets utvikling, og det kan gi symptomer på fødselsdepresjon hos mor.

Markhus har i avhandlingen fulgt ca. 100 mødre og deres barn fra svangerskapet til barnets ettårsdag. Avhandlingen viste at et lavt innhold av DHA i blodet hos mødrene under svangerskapet hang sammen med et høyere nivå av depressive plager etter fødselen. Ingen av deltagerne i studien var klinisk deprimerte, men noen var i fare for å utvikle fødselsdepresjon.

Avhandlingen viste også at tilstrekkelig DHA i mors blod i svangerskapet og i barnets blod etter fødsel er gunstig for barnets utvikling målt ved ett-års alder. DHA i blodet hos mødrene i graviditeten hang sammen hvor mye sjømat de spiste og inntaket av tran. Deltakerne i studien spiste i gjennomsnitt ett måltid med sjømat til middag i uken, i tillegg til ett måltid som pålegg. Variasjonen i inntaket var imidlertid stor. Flere av deltakerne spiste svært lite sjømat, mens andre spiste det flere ganger i uken. Avhandlingen viser at gravide også bør følge de norske anbefalingene om sjømat til middag 2-3 ganger i uken, både med tanke på seg selv, og med tanke på barnet.

Personalia:

Maria Wik Markhus er født i Bergen i 1979. Hun har en bachelorgrad fra University of Wales og en mastergrad i human ernæring fra Universitetet i Bergen. Hun tar doktorgraden ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB, men har utført arbeidet ved NIFES i Bergen. Veiledere var dr.scient. Marian Kjellevold Malde, dr.scient. Ingvild Eide Graff og dr.philos. Livar Frøyland. Avhandlingen er et samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest/Uni Research Helse) og Fjell kommune.