Avslørte lakselusens luktesans

Hvordan vet lakselusen at den har funnet en laks og ikke en torsk eller sei? Jo, lakselusen har helt spesielle sensorer som gjør at den bare må ha laks og ingen andre.

Postdoktor Anna Zofia Komisarczuk ved Sea Lice Research Centre (SLRC) og Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UiB) har nå avslørt lakselusens luktreseptorer. Ved hjelp av avansert genteknologi har hun eksperimentert med å slå av og på gener for luktesans, til hun fant de rette reseptorene.

– Etter vi hadde skrudd av lakselusens luktesans gikk den like gjerne på andre fiskeslag som rognkjekser og berggylt, sier Komisarczuk.

Mulig våpen mot lus

Det hjelper ikke at lusen går på andre fiskeslag. Lakselus kan kun overleve og reprodusere seg på laksefisk. Lakseluslarvene overlever rundt 15 dager før de må finne seg en laks. På denne tiden kan den reise over store avstander med havstrømmen. De nye resultatene om hvordan lakselus klarer å identifisere riktig vert gir helt ny kunnskap om parasittbiologi.

– Dersom man utvikler et middel som kan skru av lakselusens luktesans, kan dette være et nytt verktøy i bekjempelsen av lusen, sier Komisarczuk.

Hvert år produserer norske oppdrettsanlegg over én million tonn laks til en verdi på over 30 milliarder norske kroner. Lakselus, som først og fremst har vært et problem for villaks og sjøørret, kan snart bli en trussel mot hele oppdrettsnæringen.

Problemer med resistens

Bruk av legemidler er den viktigste metoden for å holde lakselus i sjakk. I løpet av de siste tiårene har oppdrettere tatt i bruk flere legemidler, men etter hvert er lusene blitt resistente mot en etter en av medisinene. Når lusene formerer seg, sprer de resistensen til neste generasjon. Etter hvert som de stadig mer resistente generasjonene av lakselus sprer seg langs kysten, kan oppdretterne risikere å sitte igjen med kun resistente lus i merdene.

– I det siste har vi sett eksempler på at oppdrettere har vært nødt til å  slakte fisk fordi det ikke er mer verktøy igjen i verktøykassen, sier professor Frank Nilsen ved Institutt for biologi og direktør for SLRC.

Lakselus er ikke bare et økologisk problem, men også økonomisk. En enkel behandling kan koste 200 000 kroner per merd. I Norge finnes det hundrevis av oppdrettsanlegg. Det er vanlig å ha seks til åtte merder. Dermed kan totalsummen bli ganske stor.

Marine Harvest oppgir at de brukte 150 millioner kroner på holde lus under kontroll i 2013.

– Dersom man unngår én eneste feilbehandling, så er det enorme summer å spare, sier Nilsen.

Det er ikke kommet nye legemidler på markedet siden 1999. Det haster derfor med å finne nye medisiner og metoder for bekjempe lakselus.